Nynorskordboka
eksersere
eksersera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ekserseraå eksersere | ekserserer | ekserserte | har eksersert | ekserser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| eksersert + substantiv | eksersert + substantiv | den/det ekserserte + substantiv | ekserserte + substantiv | ekserserande |
Opphav
av latin exercere ‘øve’Tyding og bruk
- øve i rutinemessige militære ferdigheiter;gjere militær øving
Døme
- eksersere ein tropp;
- dei lærte å eksersere
- gjere militærteneste
Døme
- da han var 18 år, var det tid for å eksersere