Bokmålsordboka
pugge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pugge | pugger | pugga | har pugga | pugg! |
| pugget | har pugget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pugga + substantiv | pugga + substantiv | den/det pugga + substantiv | pugga + substantiv | puggende |
| pugget + substantiv | pugget + substantiv | den/det puggede + substantiv | puggede + substantiv | |
| den/det puggete + substantiv | puggete + substantiv | |||
Opphav
samme opprinnelse som pugeBetydning og bruk
lære utenat, lære mekanisk, terpe
Eksempel
- pugge pensum