Bokmålsordboka
drille 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å drille | driller | drilla | har drilla | drill! |
drillet | har drillet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
drilla + substantiv | drilla + substantiv | den/det drilla + substantiv | drilla + substantiv | drillende |
drillet + substantiv | drillet + substantiv | den/det drillede + substantiv | drillede + substantiv | |
den/det drillete + substantiv | drillete + substantiv |
Opphav
fra engelsk; beslektet med drill (2Betydning og bruk
- utøve eller framføre koordinerte bevegelser til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;jamfør drill (2, 2)
Eksempel
- drille i barnetoget på nasjonaldagen;
- i konkurransen skal jeg drille med to staver samtidig
- lære inn, utføre eller framføre militær drill (2, 3);