Artikkelside

Bokmålsordboka

drill 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en drilldrillendrillerdrillene

Opphav

i nyere betydning fra engelsk, opprinnelig fra nederlandsk; samme opprinnelse som drill (1

Betydning og bruk

  1. mekanisk innøving av fast teknikk, kunnskap eller rutine;
    Eksempel
    • drill i grammatikk;
    • drill i hvordan de ansatte skal oppføre seg under ran
  2. koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;
    Eksempel
    • konkurrere i drill;
    • drive med drill
  3. innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter;
    Eksempel
    • troppen trener på drill og marsjering;
    • en oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet