Bokmålsordboka
drill 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en drill | drillen | driller | drillene |
Opphav
i nyere betydning fra engelsk, opprinnelig fra nederlandsk; samme opprinnelse som drill (1Betydning og bruk
- koordinert bevegelse til musikk der en svinger en stav i takt med musikken;jamfør drilljente, drillkorps og drillstav
Eksempel
- konkurrere i drill;
- drive med drill
- som etterledd i ord som
- korpsdrill
- sportsdrill
- innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter;
Eksempel
- troppen trener på drill og marsjering;
- en oppvisning som viser vanlig drill på 1800-tallet