Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

deretter

adverb

Opphav

av der

Betydning og bruk

  1. om tid eller rekkefølge: etterpå, så
    Eksempel
    • året deretter;
    • først fikk vi middag og deretter kaffe
  2. i overensstemmelse med det
    Eksempel
    • budsjettet er stramt, og vi må innrette oss deretter;
    • så ble også resultatet deretter

kaste på stikka

Betydning og bruk

lek som går ut på å kaste mynter mot en strek eller vegg etter bestemte regler og deretter samle opp myntene og kaste dem opp i lufta (mynter som faller med krone (1, 11) opp, blir gevinsten for vinneren);
Se: stikke

lutet halm

Betydning og bruk

halm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket;
Se: halm

stikke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Betydning og bruk

  1. tynt trestykke;

Faste uttrykk

  • kaste på stikka
    lek som går ut på å kaste mynter mot en strek eller vegg etter bestemte regler og deretter samle opp myntene og kaste dem opp i lufta (mynter som faller med krone (1, 11) opp, blir gevinsten for vinneren)

radioaktiv

adjektiv

Betydning og bruk

om grunnstoff: som sender ut elektromagnetisk stråling og partikler som er oppstått ved atomspalting
Eksempel
  • radioaktive stoffer;
  • radioaktiv lekkasje

Faste uttrykk

  • radioaktiv stråling
    stråling fra atomkjerne som kan være helseskadelig
  • radioaktivt avfall
    rest av radioaktivt materiale dannet i for eksempel en kjernereaktor, og som kan være en fare for miljøet
  • radioaktivt nedfall
    radioaktive stoffer som er sluppet ut i lufta, for eksempel ved atomsprengning, atomulykker og lignende, og som deretter faller ned på jorda og som er til skade for miljøet

halm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt halmr

Betydning og bruk

visne eller tørkede strå av kornplanter etter at agner og korn er tresket ut

Faste uttrykk

  • hoppe i halmen med noen
    ha sex med noen
  • lutet halm
    halm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket

derpå

adverb

Betydning og bruk

deretter, så
Eksempel
  • derpå skiltes vi

Faste uttrykk

  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel

da 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Betydning og bruk

  1. på den tiden (særlig om fortid)
    Eksempel
    • da var Norge i union med Danmark;
    • fra da av ble alt bedre
  2. deretter, så
    Eksempel
    • da kom de til et hus
  3. om tidspunkt i framtiden
    Eksempel
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den sammenhengen
    Eksempel
    • ja da så;
    • da blir det verre;
    • da kan det være det samme;
    • hvordan da?
    • Nord-Norge, og da særlig Troms
  5. Eksempel
    • det gikk da bra;
    • jeg tror da det;
    • det må da vel bedre seg
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Eksempel
    • adjø, da!
    • nei men Per, da!
    • uff, da!
  7. brukt forsterkende
    Eksempel
    • det var da som bare …;
    • så ble jeg da endelig ferdig

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør

arm 2

adjektiv

Opphav

norrønt armr, i betydning 2 fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg arme, syndige menneske
  2. Eksempel
    • det arme og fattigslige livet

Faste uttrykk

  • arme riddere
    loffskiver som er dyppet i egg og melk og deretter stekt
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei

panere

verb

Opphav

fra fransk; av latin panis ‘brød’

Betydning og bruk

dyppe noe som skal stekes, i pisket egg og deretter i knust kavring, revet brød, mel eller lignende
Eksempel
  • han panerer kyllingfiletene før han steker dem
  • brukt som adjektiv
    • hun serverte den panerte kyllingen med ris og salat

Nynorskordboka 17 oppslagsord

deretter

adverb

Opphav

av der

Tyding og bruk

  1. om tid eller rekkjefølgje: etter det, så
    Døme
    • først eg, deretter du;
    • deretter var han til sjøs eit år
  2. i samsvar med det
    Døme
    • det gjekk deretter

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringte telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
    Døme
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • kvar har du vært så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • det er så si sak;
    • i så fall;
    • i så måte;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

stikke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stik(k)a

Tyding og bruk

  1. tynt trestykke;

Faste uttrykk

  • kaste på stikka
    leik som går ut på å kaste myntar mot ein strek eller vegg etter bestemte reglar og deretter samle opp myntane og kaste dei i lufta (myntar som fell ned med krone (1, 11) opp, blir gevinsten til vinnaren)

da 3,  3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer

prøverøyrsbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

barn som blir til ved å befrukte ei eggcelle utanfor kroppen (i eit prøverøyr (1)) og deretter føre egget inn i livmora

benkepress, benkpress

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

styrkelyftøving der utøvarane med strake armar som utgangsstilling senkar ei skivestong ned mot brystet og deretter pressar ho frå brystet og opp til strake armar igjen medan dei ligg på ryggen

grasenke, grasenkje

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; frå lågtysk opphavleg ‘jente som er vorten forført ute i det fri og deretter etterlaten’

Tyding og bruk

gift kvinne som partnaren for tida er bortreist frå
Døme
  • ho er grasenkje for tida

adhockomité, adhockomite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

komité som er nedsett for ei einskild sak, og som deretter blir oppløyst;
jamfør ad hoc

griljere

griljera

verb

Opphav

frå fransk; av grill

Tyding og bruk

vende stykke av kjøt eller fisk i egg og griljermjøl og deretter steikje eller smultkoke

wiltonteppe

substantiv inkjekjønn

Uttale

vilˊtån-

Opphav

etter namnet på produksjonsstaden, byen Wilton i England

Tyding og bruk

sterkt maskinvove golvteppe der overflata blir laga av eit ekstra sett renningstrådar som lagar garnlykkjer under vevinga, og deretter blir skorne opp til luv på teppet