Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

brunt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brun farge
Eksempel
  • kle seg i brunt

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester

sideritt

substantiv hankjønn

Uttale

sideritˊt

Opphav

av gresk sideros og -itt (1

Betydning og bruk

brunt mineral som blant annet består av jern

rav 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt raf

Betydning og bruk

gult eller brunt mineral av fossil harpiks (1) fra forhistoriske nåletrær
Eksempel
  • smykker av rav

brunsteke, brunsteike

verb

Betydning og bruk

  1. steke (1) noe så det blir brunt;
    Eksempel
    • brunstek løken i smør
  2. steke (3) i sola
    • brukt som adjektiv:
      • brunstekte kropper

brennevin

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk bernewin, opprinnelig ‘brent (dvs. destillert) vin’; jamfør brandy

Betydning og bruk

alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol
Eksempel
  • smugle brennevin og sigaretter;
  • sitte i godstolen med brunt brennevin og en sigar

esel

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin asinus; jamfør asen

Betydning og bruk

  1. brunt eller grått hovdyr med lange ører, som er mindre enn en hest;
    fellesbetegnelse for villesel og halvesel
    Eksempel
    • sta som et esel;
    • eie fem esler;
    • kan jeg klappe eselet?
  2. dum person
    Eksempel
    • ditt esel!

kakerlakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk og baskisk kakalardo; fra spansk cucaracha, av cuca ‘mark, kornorm’

Betydning og bruk

flattrykt, oftest brunt, altetende insekt med bitemunn, av ordenen Blattaria

kraftpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sterkt, brunt innpakningspapir

lakris

substantiv hankjønn

Uttale

lakˋris; lakriˊs

Opphav

opprinnelig fra gresk glykyrrhiza, av glykys ‘søt’ og rhiza ‘rot’

Betydning og bruk

  1. søtt, svart eller brunt stoff som utvinnes av lakrisrot og brukes blant annet i hostesaft og godteri
  2. seig, svart eller brun søtsak tilsatt lakris (1)
    Eksempel
    • salt lakris;
    • myk lakris

Nynorskordboka 12 oppslagsord

brunt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brun farge
Døme
  • kle seg i brunt

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester

sideritt

substantiv hankjønn

Uttale

sideritˊt

Opphav

av gresk sideros ‘jern’ og -itt (1

Tyding og bruk

brunt mineral som mellom anna består av jern

rav 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt raf

Tyding og bruk

gult eller brunt mineral av fossil harpiks (1) frå førhistoriske nåletre
Døme
  • smykke av rav

brunsteikje, brunsteike

brunsteikja, brunsteika

verb

Tyding og bruk

  1. steikje (1) noko så det blir brunt
    Døme
    • knust kavring skal brunsteikjast i smør
  2. Døme
    • sola brunsteikjer tømmerveggen
  3. brukt som adjektiv:
    • brunsteikte kroppar

kakerlakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kakkerlak og baskisk kakalardo; frå spansk cucaracha, av cuca ‘(korn)makk’

Tyding og bruk

flattrykt, oftast brunt, altetande insekt med bitemunn, av ordenen Blattaria

kraftpapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sterkt, brunt omslagspapir

kanel

substantiv hankjønn

Uttale

kaneˊl

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk can(n)elle, av canne ‘røyr’; same opphav som kanal

Tyding og bruk

brunt krydder med søtleg smak, laga av kanelbork
Døme
  • lefser med smør, sukker og kanel

Faste uttrykk

  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel

karamellisere

karamellisera

verb

Tyding og bruk

  1. smelte sukker til karamell (1)
    Døme
    • det tok lang tid å karamellisere sukkeret
  2. gje eit dekke av karamell
    Døme
    • ho har karamellisert nøttene
  3. steikje noko slik at det blir brunt (og søtare)
    • brukt som adjektiv
      • karamellisert lauk

zirkon

substantiv inkjekjønn

Uttale

sirkoˊn

Opphav

gjennom fransk; italiensk frå persisk zargun ‘gyllen’

Tyding og bruk

krystalliserande, hardt, brunt eller gulraudt mineral