Nynorskordboka
brunsteikje, brunsteike
brunsteikja, brunsteika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brunsteikaå brunsteike | brunsteiker | brunsteikte | har brunsteikt | brunsteik! |
| å brunsteikjaå brunsteikje | brunsteikjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brunsteikt + substantiv | brunsteikt + substantiv | den/det brunsteikte + substantiv | brunsteikte + substantiv | brunsteikande |
| brunsteikjande | ||||
Tyding og bruk
- steikje (1) noko så det blir brunt
Døme
- knust kavring skal brunsteikjast i smør
- steikje (3) i sola
Døme
- sola brunsteikjer tømmerveggen
- brukt som adjektiv:
- brunsteikte kroppar