Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
304 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

brev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréf; av middelalderlatin breve (scriptum) ‘kort (skriv)'

Betydning og bruk

  1. skriftlig melding sendt med posten i konvolutt
    Eksempel
    • skrive brev;
    • sende brev til noen;
    • få brev i posten;
    • motta anonyme brev
  2. skrift som opprinnelig var fra en apostel til en menighet eller person
    Eksempel
    • Paulus’ brev til romerne;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. dokument (1) som hjemler, bekrefter, erklærer noe
    Eksempel
    • få brev på noe

Faste uttrykk

  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
Artikkelside

vise til

Betydning og bruk

peke på;
oppgi (som kilde eller lignende);
Se: til
Eksempel
  • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
  • de kunne vise til svært gode resultater;
  • han viser til Fønhus’ bøker
Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
    Eksempel
    • jeg kjørte til byen;
    • vi skal reise til Tromsø;
    • du må gå til tannlegen;
    • jeg skal følge deg til døra;
    • de dro fra sted til sted;
    • hun spilte ballen til keeperen
    • brukt som adverb:
      • publikum strømmet til;
      • mange kom til for å hjelpe
  2. brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
    Eksempel
    • du må ta av til venstre;
    • jeg våknet til en ny dag;
    • hun snudde ryggen til meg;
    • han nikket til naboen;
    • huset har utsikt til sjøen;
    • vi stod ansikt til ansikt
  3. brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
    Eksempel
    • hun kommer til å bli til noe stort;
    • de så tegn til bedring;
    • trollet ble til stein
    • brukt som adverb:
      • pasienten friskner til;
      • dammen fryser til
  4. brukt for å uttrykke tilstand
    Eksempel
    • de står til rådighet;
    • huset er til leie;
    • mange var til stede
    • brukt som adverb:
      • butikken holder til i sentrum;
      • hvordan står det til med dere?
  5. brukt for å uttrykke et intervall
    Eksempel
    • krigen varte fra 1940 til 1945;
    • hun jobber fra ni til fem;
    • vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
    • turen tar to til tre timer;
    • barna er fra seks til åtte år
  6. brukt for å uttrykke grense for noe
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • jeg stod i vann til knærne;
    • summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
    • vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
  7. brukt om tid og tidspunkt
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • de begynner på skolen til høsten;
    • jeg er ferdig til 17. mai;
    • skal vi møtes i morgen til samme tid?
    • jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
    • slik har det vært til alle tider
  8. brukt for å uttrykke formål
    Eksempel
    • studentene leste til eksamen;
    • han har fått en bok til gjennomsyn;
    • dette er et redskap til å grave med;
    • det ringte inn til skoletimen;
    • vi kledde oss til fest;
    • jeg har til hensikt å dra tidlig;
    • jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
  9. brukt for å uttrykke evne eller mulighet
    Eksempel
    • denne døra er til å låse;
    • snart er han i stand til å sykle alene;
    • heldigvis hadde hun mot til å si ifra
  10. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • han hadde god grunn til å gråte;
    • slurv var årsaken til ulykken;
    • hun var til stor glede for foreldrene
  11. brukt for å uttrykke forbindelse
    Eksempel
    • du hører til hos oss;
    • han knyttet seg til stefaren;
    • hun er veldig bundet til bestemoren;
    • de tar gjerne en dram til maten;
    • det ligger til slekta
  12. brukt for å uttrykke sammenligning
    Eksempel
    • du er for liten til å være oppe så lenge;
    • maten er for god til å kastes;
    • han er flink til å være nybegynner
  13. brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
    Eksempel
    • har du nøkkel til kontoret?
    • han er far til to;
    • det er hunden til naboen
  14. brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
    Eksempel
    • det er på tide å gå til sengs;
    • vi satt lenge til bords;
    • i påsken skal vi til fjells;
    • vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
    • de har bare maskinen til låns;
    • hytta er til salgs;
    • kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
    • dette får vi ha til gode;
    • heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
  • slå til
    1. gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    2. gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    3. hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    5. akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    6. gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
    • jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
    • de kunne vise til svært gode resultater;
    • han viser til Fønhus’ bøker
  • være til
    finnes, eksistere;
    forekomme
    • reglene er til for å følges;
    • bøkene er bare til pynt;
    • gleden over bare å være til
Artikkelside

tiggerbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brev der en ber mottakeren om penger eller annet
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’; i betydningen til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

  1. gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Eksempel
    • utstede en veksel på en bank;
    • innløse en veksel;
    • vekselen forfaller i dag
  2. Eksempel
    • gi veksel
  3. Eksempel
    • fjernstyrt veksel

Faste uttrykk

  • trekke/dra veksler på
    få hjelp av;
    benytte seg av
    • trekke veksler på andres erfaringer;
    • de drar veksler på hverandre
Artikkelside

undertegne

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

sette navnetrekket sitt under (som tegn på godkjenning eller samtykke);
Eksempel
  • undertegne et brev
Artikkelside

vedtaksbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brev med informasjon om vedtak (2) som er relevant for mottaker
Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpnere samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    1. med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    2. som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    1. sår som ikke har fått skorpe
    2. vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
    Eksempel
    • gå ut av huset;
    • se ut av vinduet;
    • kom deg ut!
    • bryte seg ut av fengsel;
    • bli kastet ut;
    • slå ut vannet i glasset;
    • ta noe ut av kjøleskapet;
    • komme seg ut av vannet;
    • rope ut mot gata;
    • få giften ut av kroppen;
    • ta bestikk ut av skuffen;
    • finne en vei ut;
    • pakke ut en presang
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • kikke ut vinduet;
      • smette ut bakveien
  2. brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
    Eksempel
    • reise ut av landet;
    • ta toget ut av byen;
    • grenene vokser ut fra stammen;
    • reise ut på landet;
    • flytte ut av leiligheten;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet
  3. brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
    Eksempel
    • deigen eser ut;
    • sy ut kjolen;
    • strekke ut armene;
    • brette ut et ark;
    • bygge ut huset;
    • arrangementet trekker ut
  4. brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
    Eksempel
    • låne ut penger;
    • dele ut løpesedler;
    • bli nødt til å punge ut;
    • leie ut en bil
  5. brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
    Eksempel
    • lese ut boka;
    • sove ut etter nattevakt;
    • slite seg ut;
    • fylle ut et skjema;
    • drikke ut glasset;
    • holde ut påkjenningene;
    • stå løpet ut;
    • ruste ut et skip;
    • hale ut tiden
    • brukt som preposisjon:
      • bli værende ut året;
      • bli hjemme ut dagen
  6. brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
    Eksempel
    • dø ut;
    • blåse ut lyset;
    • tiden rant ut;
    • bålet brant ut;
    • flere ord har falt ut av teksten;
    • vannet har tørket ut
  7. brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
    Eksempel
    • tisse seg ut;
    • skitne ut klærne;
    • snakke ut om problemene sine;
    • slite ut klærne;
    • dumme seg ut;
    • drite seg ut
  8. brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
    Eksempel
    • det ser rart ut;
    • ta seg godt ut
  9. brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
    Eksempel
    • ta ut penger;
    • velge ut en kandidat;
    • melde seg ut av laget;
    • plukke ut varer;
    • skille seg ut i klassen;
    • se seg ut noen nye klær;
    • spilleren ble byttet ut;
    • varen er gått ut av sortimentet;
    • laget er slått ut av cupen
  10. brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
    Eksempel
    • blir du med en tur ut?
    • ta en liten tur ut;
    • gå ut og leke;
    • jeg trenger å komme meg mer ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
    jamfør ute (5)
    Eksempel
    • skal du ut i kveld?
    • vi tenkte oss ut på byen etterpå
  12. brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
    Eksempel
    • gå ut på balkongen;
    • legge ut på havet;
    • liste seg ut på gulvet;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på veien;
    • snike seg ut på badet;
    • ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
  13. brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
    Eksempel
    • gi ut en bok;
    • komme ut som homofil;
    • gå ut med navnet til offeret;
    • ikke ville ut med noe;
    • nå ut med budskapet;
    • legge ut noe på nettet;
    • legge ut om skilsmissen sin;
    • opplysningene har blitt lekket ut;
    • buse ut med svaret
  14. brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
    Eksempel
    • sovne tre minutter ut i filmen;
    • skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
    • det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
  15. brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
    Eksempel
    • kaste seg ut i noe nytt;
    • bli tvunget ut i arbeidsløshet;
    • gå ut i permisjon

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, bestandig
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut og inn hos
    være stadig gjest hos (noen)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • legge seg ut
    legge på seg
  • ligge rett ut
    ligge helt utstrakt
  • måtte ut med
    måtte betale
    • de måtte ut med et høyt beløp;
    • kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
  • ut av
    brukt for å uttrykke følge eller resultat
    • det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
    • gjøre det beste ut av situasjonen
  • ut fra
    brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
    med utgangspunkt i
    • ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
    • handle ut fra egeninteresse
  • ut med
    brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
    • i morgen er det ut med alt rasket i boden;
    • ut med det gamle og inn med det nye;
    • ut med dere!
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

av lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bevege seg med ett eller noen få skritt;
    Eksempel
    • tre fram fra mørket;
    • tre ut av skyggen;
    • hun bad dem tre inn i salongen;
    • han trådte forsiktig over dørterskelen
  2. bli virksom i;
    begynne i
    Eksempel
    • han trer snart i tjeneste;
    • senere trådte hun inn i stillingen igjen;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev
  3. komme eller bli brukt i stedet for;
    Eksempel
    • tre i noens sted;
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke

Faste uttrykk

  • tre av
    i militæret: løs opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • soldatene fikk etter hvert tre av
  • tre/trå fram
    1. stige fram
      • tre fram fra bakerste rad
    2. komme til syne;
      vise seg
      • landskapet trer tydeligere fram når snøen smelter
  • tre/trå i kraft
    bli gjort gjeldende
    • loven trer i kraft 1. oktober;
    • forbudet trådte i kraft etter nyttår
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i lyset
    2. i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer sammen i oktober
  • tre støttende til
    hjelpe til
    • i kriser behøver vi at noen trer støttende til
  • tre tilbake
    trekke seg
    • partilederen trer tilbake før neste landsmøte
  • tre ut
    1. stige ut
      • tre ut av huset
    2. trekke seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde
    • loven trer ut av kraft ved årets slutt
Artikkelside

Nynorskordboka 152 oppslagsord

brev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bréf; mellomalderlatin breve (scriptum) ‘stutt (skriv)'

Tyding og bruk

  1. skriftleg melding frå ein avsendar til ein mottakar send med posten i konvolutt
    Døme
    • eit handskrive brev;
    • skrive brev til nokon;
    • sende brev til nokon;
    • få brev i posten
  2. skrift som opphavleg var frå ein apostel til ein kyrkjelyd eller einskildperson
    Døme
    • Paulus’ brev til romarane;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. skriven melding til kunngjering, stadfesting eller heimel;
    Døme
    • ha brev på noko;
    • få brev på borgarrett

Faste uttrykk

  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
Artikkelside

vedtaksbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brev med informasjon om vedtak (2) som er relevant for mottakar
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tydinga til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fekk veksel i euro

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit opnare samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    1. med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    2. som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    1. landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    1. sår som ikkje har fått skorpe på seg
    2. vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri
Artikkelside

bod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt boð; samanheng med by (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sende bod etter nokon;
    • få eit tungt bod
  2. Døme
    • følgje dei boda som er gjevne;
    • dei ti boda;
    • det første bodet er å få finansieringa på plass
  3. det å by (2, 4), særleg i samband med auksjon;
    tilbod om ein viss pris
    Døme
    • gje bod på noko
  4. person som bringer brev, varer eller liknande
    Døme
    • vere eit bod for ein annan

Faste uttrykk

  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
    Døme
    • gå ut av huset;
    • bryte seg ut av fengselet;
    • pirke ut ei flis;
    • tømme ut vatnet;
    • sjå ut av vindauget;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut;
    • finne ein veg ut;
    • ta jakka ut av skapet;
    • pakke ut ei gåve
    • brukt som preposisjon:
      • gå ut døra;
      • glo ut vindauget;
      • snike seg ut bakdøra
  2. brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
    Døme
    • reise ut av landet;
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • flytte ut frå heimen;
    • sende ut brev;
    • drive ut på havet;
    • reise ut på landet
  3. brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
    Døme
    • breie seg ut;
    • sy ut buksa;
    • strekkje ut armane;
    • byggje ut huset;
    • foredraget dreg ut
  4. brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
    Døme
    • låne ut pengar;
    • dele ut arv;
    • punge ut;
    • leige ut ein bil
  5. brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile ut etter helga;
    • drikke ut glaset;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut
    • brukt som preposisjon:
      • bli verande ut året;
      • bli heime ut dagen
  6. brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • blåse ut lyset;
    • vatnet tørka ut
  7. brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
    Døme
    • tisse seg ut;
    • snakke ut om problema sine;
    • slite ut kleda;
    • dumme seg ut
  8. brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
    Døme
    • dette tek seg godt ut;
    • han seg godt ut
  9. brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
    Døme
    • plukke ut varer;
    • skjere ut figurar i tre;
    • velje ut ein kandidat;
    • skilje seg ut i klassa;
    • bryte ut av eit miljø;
    • melde seg ut av laget;
    • bli slått ut av turneringa;
    • byte ut gardinene
  10. brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
    Døme
    • skal vi ta ein tur ut?
    • gå ut og leike;
    • det tok tid å kome seg ut;
    • dra ut for å fiske
  11. brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
    jamfør ute (5)
    Døme
    • skal de ut i kveld?
    • i morgon har eg tenkt meg ut
  12. brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
    Døme
    • gå ut på balkongen;
    • leggje ut på havet;
    • liste seg ut på gangen;
    • forsvinne ut i skogen;
    • svinge ut på vegen
  13. brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
    Døme
    • gi ut ei bok;
    • kome ut som homofil;
    • gå ut med namnet til offeret;
    • ikkje ville ut med noko;
    • nå ut med bodskapen;
    • leggje ut noko på nettet;
    • leggje ut om privatlivet sitt
  14. brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
    Døme
    • kom lenger ut i veka;
    • det lid ut på dagen;
    • sovne tre minutt ut i føredraget;
    • det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
  15. brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
    Døme
    • gå ut i permisjon;
    • kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtala gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • måtte ut med
    måtte betale
    • dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
  • ut av
    brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
    • få mykje ut av lite;
    • gjere det beste ut av situasjonen;
    • det kjem ikkje noko godt ut av krangling
  • ut frå
    brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
    med utgangspunkt i
    • ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
    • handle ut frå si eiga interesse
  • ut med
    brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
    • vi må ut med dei gamle maskinene;
    • i morgon er det ut med skrotet i bua;
    • ut med dykk!
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

trugselbrev, trusselbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brev som inneheld ein trugsel (1)
Døme
  • motta anonyme trugselbrev
Artikkelside

følgje 3, følge 3, fylgje 4

følgja, følga, fylgja

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Tyding og bruk

  1. fare eller gå saman med (nokon);
    Døme
    • følgje nokon heim;
    • følgje ein på turen;
    • verten følgde gjestene ut;
    • følgje straumen;
    • slutt å følgje etter meg!
  2. kome etter (som neste ledd);
    avløyse
    Døme
    • brev følgjer seinare;
    • ei vond tid følgde;
    • mykje følgde i kjølvatnet av hendinga;
    • følgje etter den avtroppande leiaren i stillinga
  3. fare langs
    Døme
    • følgje vegen;
    • vegen følgjer stranda;
    • helikopteret følgjer terrenget;
    • følgje horisonten med auga
  4. rette merksemda mot;
    observere, oppfatte, studere
    Døme
    • følgje hendingane på nært hald;
    • følgje ein med auga;
    • følgje utviklinga nøye;
    • følgje kampen på storskjerm
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Døme
    • følgje samvitet;
    • følgje råda frå styresmaktene;
    • følgje føredømet til nabolandet;
    • denne framgangsmåten følgjer ikkje vanleg praksis
  6. vere resultat eller slutning
    Døme
    • av det følgjer at vi må byggje ut vegnettet i området
  7. vere eller henge saman med;
    høyre til
    Døme
    • det følgjer mykje stress med jobben;
    • det følgjer slikt liv med henne;
    • må hell og lykke følgje deg!
    • namnet følgjer ætta
  8. ta regelmessig del i
    Døme
    • følgje undervisninga;
    • mange sjåarar følgjer serien kvar veke
  9. få faste oppdateringar om eller frå ein person, organisasjon eller liknande på sosiale medium
    Døme
    • følgje kvarandre på Instagram;
    • det er mange som følgjer statsråden på sosiale medium

Faste uttrykk

  • følgje av seg sjølv
    vere sjølvsagd
  • følgje ein til grava
    delta i gravferda til nokon
  • følgje med
    bli med, halde tritt;
    vere merksam;
    passe på
    • følg med inn!
    • sokken følgde med da ho tok av seg støvelen;
    • følg med ungen litt!
    • du må følgje med i tida;
    • eg har litt vanskeleg for å følgje med i timen
  • følgje opp
    gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål;
    utfylle, komplettere
    • følgje opp ei sak;
    • lova må følgjast opp i praksis;
    • følgje opp suksessen;
    • følgje opp kurset med praktiske øvingar
  • følgje på
    halde følgje;
    kome etter;
    halde fram
    • om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån
Artikkelside

postbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

køyretøy som fraktar brev, pakker og liknande til mottakarane
Døme
  • ein raud postbil
Artikkelside

postskriptum

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin

Tyding og bruk

etterskrift i brev eller liknande;
forkorta PS eller ps
Artikkelside