Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

bom 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk Baum ‘tre’

Betydning og bruk

  1. stang, stokk, slå til å stenge med
    Eksempel
    • bommen ved jernbaneovergangen
  2. vannrett trebjelke som blir brukt til kroppsøving
  3. valse (1 i vevstolen til å vinde renningstråd eller vevd stoff på
  4. stang eller rundholt, for eksempel til feste av seil
  5. arm på kran som kan svinges og løfte tung last

Faste uttrykk

  • sette bom for
    sette en stopper for;
    hindre, stoppe

bom 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bom (5

Betydning og bruk

  1. i konkurranseskyting: skudd som treffer utenfor skyteskiven;
    til forskjell fra skivebom (1)
    Eksempel
    • publikum ser med én gang om det blir blink eller bom
  2. skudd som ikke treffer målet
    Eksempel
    • det ble bom på første straffesparket

bom 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør bomme (3 og boms

Faste uttrykk

  • gå på bommen
    leve på andre, gå og tigge

bom 4

adverb

Betydning og bruk

forsterkende: helt, fullstendig;
jamfør bomfast og bomstille
Eksempel
  • stå bom fast;
  • tie bom stille

bom 5

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi høy, brå lyd
Eksempel
  • bom! der gikk skuddet

bomme 2

verb

Opphav

av bom (2

Betydning og bruk

  1. ikke treffe
    Eksempel
    • bomme på målet
  2. i overført betydning: svare, gjette, tippe feil
    Eksempel
    • bomme på to av ti spørsmål

bomme 3

verb

Opphav

fra engelsk; beslektet med boms

Betydning og bruk

be om å få (låne);
Eksempel
  • bomme tobakk;
  • bomme noen for penger

stopper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe som stopper noe;
    jamfør dørstopper
  2. i ballspill: forsvarsspiller;
    jamfør midtstopper
    Eksempel
    • spille stopper

Faste uttrykk

  • sette en stopper for
    hindre eller stanse

turnapparat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

apparat til å turne i, for eksempel hest (4) eller bom (1, 2)

toer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som har tallet, verdien eller plass nummer to (2
    Eksempel
    • toeren kom først i mål;
    • toeren går til Lade
  2. i konkurranse: deltaker som blir nummer to;
    Eksempel
    • den evige toer
  3. spillkort eller lignende med verdien to;
    resultat som gir to poeng
    Eksempel
    • skyte to toere og en bom
  4. karakter (4) i skolen
    Eksempel
    • hun fikk en toer i fransk
  5. kapproingsbåt for to roere

Nynorskordboka 55 oppslagsord

bom 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk Baum ‘tre’

Tyding og bruk

  1. stong, stokk, slå til å stengje med
    Døme
    • bommen på ferjeleiet
  2. vassrett trebjelke som blir brukt til ymse kroppsøvingar
  3. valse (1 i vevstol til å vinde renningstråd eller vove stoff på
  4. stong eller rundholt til ymse bruk, særleg til feste for underkanten av segl
  5. arm på ei kran som kan svingast og bere tung last

Faste uttrykk

  • setje bom for
    setje ein stoppar for;
    hindre, stoppe

bom 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bom (5

Tyding og bruk

  1. i konkurranseskyting: skot som treffer utanfor skyteskiva;
    til skilnad frå skivebom (1)
    Døme
    • publikum ser med éin gong om det blir blink eller bom
  2. skot som ikkje råkar målet
    Døme
    • det vart bom på første straffesparket

bom 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør bomme (3 og boms

Faste uttrykk

  • gå på bommen
    gå og slenge og leve på andre

bom 4

adverb

Tyding og bruk

forsterkande: heilt, fullstendig;
jamfør bomfast og bomstill
Døme
  • stå bom fast

bom 5

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att høg, brå lyd
Døme
  • bom! small det frå børsa

bomme 2

bomma

verb

Opphav

av bom (2

Tyding og bruk

  1. skyte i miss;
    ikkje råke målet
    Døme
    • bomme på blinken
  2. i overført tyding: ikkje råke det rette
    Døme
    • bomme på eit årstal

bomme 3

bomma

verb

Opphav

frå engelsk; samanheng med boms

Tyding og bruk

be om å få (låne);
Døme
  • bomme tobakk;
  • bomme nokon for pengar

balansere

balansera

verb

Uttale

balanseˊre eller  balangseˊre

Opphav

av balanse

Tyding og bruk

  1. halde, vere i likevekt;
    vege jamt
    Døme
    • balansere ei stong på fingeren;
    • balansere på ein bom;
    • balansere ei skålvekt
  2. i bokføring: vise samsvar mellom debetsida og kreditsida
    Døme
    • få rekneskapen til å balansere
  3. brukt som adjektiv: med stor sinnsro;
    (vel) tilpassa
    Døme
    • ein balansert person;
    • ei balansert framstilling av ei sak;
    • eit balansert trafikksystem

stoppar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko som stoppar noko;
    jamfør dørstoppar
  2. i ballspel: forsvarsspelar;
    jamfør midtstoppar
    Døme
    • spele stoppar

Faste uttrykk

  • setje ein stoppar for
    hindre eller stogge

turnapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

apparat brukt til øvingar i turn, til dømes hest (4) og bom (1, 2)