Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
187 treff

Bokmålsordboka 122 oppslagsord

bestemme

verb

Uttale

bestemˊme

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre fast’

Betydning og bruk

  1. treffe avgjørelse om, avgjøre;
    Eksempel
    • bestemme tidspunktet for et møte;
    • her er det jeg som bestemmer;
    • det har vi ikke bestemt ennå
  2. brukt som adjektiv: avgjørende
    Eksempel
    • virke bestemmende på noe;
    • være bestemmende for noe
  3. Eksempel
    • bestemme et skips posisjon;
    • bestemme en plante

Faste uttrykk

  • bestemme seg
    treffe en beslutning, avgjøre, lande på
    • de bestemte seg for den røde kommoden;
    • vi har bestemt oss for å reise i morgen;
    • nøle med å bestemme seg
Artikkelside

stake ut/opp

Betydning og bruk

Se: stake
  1. sette opp staker for å markere vei, sti eller lignende
  2. bestemme hva en skal gjøre;
    planlegge
    Eksempel
    • kommunestyret har staket ut en ny kurs;
    • vi staket oss ut en ny politisk retning
Artikkelside

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. avgrenset geografisk område;
    flekk (2), plass
    Eksempel
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte
  2. mindre, avgrenset del av noe større
    Eksempel
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • det var feil flere steder i teksten
  3. omgivelser, område;
    by, bygd, strøk;
    eiendom, bygning, hus
    Eksempel
    • familien har et vakkert sted;
    • reise fra sted til sted;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • bo på et lite sted

Faste uttrykk

  • et visst sted
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • i noens sted
    i samme stilling eller situasjon som en annen person er i
    • tenk deg i mitt sted;
    • vi må se det fra kundenes sted;
    • hun kom i mors sted
  • samme sted
    henvisning til et sted i en tekst som er nevnt tidligere;
    forkortet sst.
  • til stede
    • som er på den gjeldende plassen
      • bare halvparten av studentene var til stede;
      • dronningen selv var til stede
    • som foreligger eller eksisterer i en sammenheng;
      tilgjengelig, nærværende
      • ingen av forutsetningene var til stede
Artikkelside

standpunkttaking, standpunkttaing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ta standpunkt (1);
det å bestemme seg for noe;
Artikkelside

standpunkttaken, standpunkttagen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ta standpunkt (1);
det å bestemme seg for noe;
Artikkelside

stake 2

verb

Betydning og bruk

  1. merke vei, sti eller lignende ved å sette opp staker eller lignende
  2. åpne en trang passasje med bøyelig stang, stålfjær eller lignende
    Eksempel
    • stake opp en kloakkledning
  3. skyve fram (med stake eller skistaver)
    Eksempel
    • stake en elvebåt;
    • skiløperen staket oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • sette opp staker for å markere vei, sti eller lignende
    • bestemme hva en skal gjøre;
      planlegge
      • kommunestyret har staket ut en ny kurs;
      • vi staket oss ut en ny politisk retning
  • stake seg
    • skyve seg framover med skistavene
      • skiløperen staket seg opp på pallplass
    • stavre eller stolpre seg fram med stokk;
      gå stivt, tungt og seint
      • det var så vidt han staket seg over golvet
Artikkelside

sjefe over

Betydning og bruk

være sjef for;
bestemme over;
Se: sjefe
Eksempel
  • ha noen å sjefe over;
  • hun sjefer over 20 ansatte
Artikkelside

ha en hånd på rattet

Betydning og bruk

være med og bestemme;
Se: ratt
Artikkelside

sitte/være i førersetet

Betydning og bruk

bestemme utviklingen;
ha ledelsen;
Eksempel
  • hvem sitter i førersetet i Stavanger kommune?
  • kommersielle interesser er ikke i førersetet
Artikkelside

ta mål av seg

Betydning og bruk

bestemme seg for;
Se: mål
Eksempel
  • ta mål av seg til noe stort
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

bestemme

bestemma

verb

Uttale

bestemˊme

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘gjere fast’

Tyding og bruk

  1. ta avgjerd om noko;
    Døme
    • her er det eg som bestemmer;
    • det er bestemt at slike varer er tollpliktige
  2. brukt som adjektiv: verke avgjerande på
    Døme
    • verke bestemmande på;
    • økonomien er bestemmande for politikken
  3. konstatere, slå fast
    Døme
    • bestemme ein skipsposisjon;
    • bestemme ei plante

Faste uttrykk

  • bestemme seg
    setje seg føre, avgjere
    • eg har bestemt meg for å reise i morgon;
    • dei bestemte seg for den gule sofaen
Artikkelside

stake ut/opp

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
  2. bestemme kva ein skal gjere;
    planleggje
    Døme
    • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
    • vi staka oss opp ei ny retning
Artikkelside

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    • bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    • skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    • gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside

sjølvrådig, sjølvrådug

adjektiv

Tyding og bruk

som vil rå seg sjølv;
som gjerne vil ha viljen sin;
som ikkje lèt andre bestemme over seg;
Døme
  • ho er egen og sjølvrådig
Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
Artikkelside

førarsete

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sete for føraren av eit køyretøy;
til skilnad frå passasjersete

Faste uttrykk

  • sitje/vere i førarsetet
    bestemme utviklinga;
    ha leiinga
    • kommunane sit i førarsetet når næringspolitikken skal utformast;
    • vi er i førarsetet når det gjeld jordvern
Artikkelside

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    slå inn på, satse på;
    ta, leite, peike, nemne ut;
    Døme
    • velje å bli fagarbeidar, lærar;
    • ha mykje å velje i, mellom;
    • velje med omhug;
    • velje ut det beste;
    • velje feil, rett
  2. om fleire personar, grupper og liknande: peike ut ved røysting
    Døme
    • velje nytt styre, ny formann;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget

Faste uttrykk

  • velje bort
    la vere å velje;
    velje noko anna enn
    • løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha
    • det er berre å velje og vrake frå menyen;
    • du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
Artikkelside

tvert

adverb

Opphav

n av tverr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tvert over fjorden;
    • tvert igjennom
    • med substantivisk funksjon etter preposisjon:
      • dele seg på tvert;
      • liggje på tvert (i senga)
  2. brått, plutseleg, momentant
    Døme
    • bli tvert slutt;
    • bli tvert borte;
    • bestemme seg tvert;
    • eg kjem tvert
  3. heilt, beint, plent
    Døme
    • svare tvert nei;
    • det er tvert umogleg;
    • er du glad? – Nei, eg er tvert imot lei meg;
    • slik er det ikkje, tvert om er det slik at …

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    slutte heilt
    • ho braut over tvert med all politisk verksemd
  • på tvert
    vrang, uvillig
  • tvert imot
    • heilt motsett;
      omvendt
      • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
    • rett overfor (1)
      • ho satt tvert imot han
  • tvert om
    heilt motsett
Artikkelside

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Døme
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Faste uttrykk

  • få taum/taumane
    få råderom
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
  • gje taum
    gje råderett
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
Artikkelside

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strúpi, strjúpi

Tyding og bruk

  1. fremre del av halsen
  2. øvste del av luft- og matrøyret
    Døme
    • det kom nokre rare lydar frå strupen

Faste uttrykk

  • fukte/væte strupen
    drikke (litt)
  • gå/fly i strupen på
    gå til åtak på
    • partane gjekk i strupen på kvarandre;
    • dei flaug i strupen på kvarandre under debatten
  • kniven på strupen
    trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
    • han har kniven på strupen;
    • ho får kniven på strupen;
    • dei set kniven på strupen til styret;
    • dette er eit lag med kniven på strupen;
    • for mange er det kniven på strupen
Artikkelside
Side 1 av 13