Nynorskordboka
bestemme
bestemma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bestemmaå bestemme | bestemmer | bestemde | har bestemt | bestem! |
| bestemte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bestemd + substantiv | bestemt + substantiv | den/det bestemde + substantiv | bestemde + substantiv | bestemmande |
| bestemt + substantiv | den/det bestemte + substantiv | bestemte + substantiv | ||
Uttale
bestemˊmeOpphav
frå lågtysk opphavleg ‘gjere fast’Tyding og bruk
- brukt som adjektiv: verke avgjerande på
Døme
- verke bestemmande på;
- økonomien er bestemmande for politikken
- konstatere, slå fast
Døme
- bestemme ein skipsposisjon;
- bestemme ei plante – finne namn og slektskapstilhøve (i ein flora eller liknande)
Faste uttrykk
- bestemme segsetje seg føre, avgjere
- eg har bestemt meg for å reise i morgon;
- dei bestemte seg for den gule sofaen