Artikkelside

Nynorskordboka

snor 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei snorsnorasnorersnorene

Opphav

kanskje frå lågtysk

Tyding og bruk

tynt tau, (tjukk) tråd;
Døme
  • klessnor;
  • mursnor;
  • snorene på uniforma;
  • dra i snora på vassklosettetløyse ut vasstraumen