Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

beslag

substantiv intetkjønn

Uttale

beslaˊg

Opphav

av beslå

Betydning og bruk

  1. metallplate til beskyttelse, forsterkning eller pryd
    Eksempel
    • kista hadde smidde beslag
  2. det å beslaglegge, ta i forvaring
    Eksempel
    • gjøre beslag på åstedet;
    • politiet tok beslag i flere dokumenter
  3. noe som er beslaglagt
    Eksempel
    • det største beslaget av narkotika hittil i år
  4. tynt tau til å beslå (3) seil med

Faste uttrykk

  • legge beslag på
    ta i besittelse, okkupere (3), bruke
    • legge beslag på noens tid;
    • legge beslag på mange ressurser

legge beslag på

Betydning og bruk

ta i besittelse, okkupere (3), bruke;
Se: beslag
Eksempel
  • legge beslag på noens tid;
  • legge beslag på mange ressurser

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opprinnelig ‘noe som dekker’

Betydning og bruk

  1. fottøy som ikke rekker lenger enn til ankelen
    Eksempel
    • et par sko;
    • ta på seg skoene
  2. Eksempel
    • skifte sko på hesten
  3. beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe

Faste uttrykk

  • fylle noens sko
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • fylle skoene etter noen
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • gå skoene av seg
    forgå seg, dumme seg ut
  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
  • springe skoene av seg
    skynde seg

takbeslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

beslag (1) på eller i et tak

stjele

verb

Opphav

norrønt stela

Betydning og bruk

  1. ta noe som tilhører en annen;
    Eksempel
    • stjele en bil;
    • hun stjeler varer i butikken;
    • han stjal en idé fra meg
  2. legge beslag på;
    ta
    Eksempel
    • tillitsvervene stjeler mye tid;
    • de store vindusflatene stjeler mye varme
  3. lure (seg til)
    Eksempel
    • stjele et kyss;
    • de stjeler seg til å treffes nå og da;
    • han stjal seg ut av huset
    • brukt som adjektiv:
      • stjålne øyekast

spong

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tynn og smal metallplate brukt til skoning (1, 1);
  2. belte av is over en elv, en fjord eller lignende

beslå

verb

Uttale

beslåˊ

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. dekke med beslag
    Eksempel
    • beslå støvelhælene med jern
    • brukt som adjektiv:
      • en beslått kiste
  2. forsyne med hestesko
    Eksempel
    • beslå en hest
  3. om seil: rulle sammen og feste til råa (2
    Eksempel
    • beslå fokka

besette

verb

Uttale

besetˊte

Opphav

fra lavtysk; av sette

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drakten var besatt med skinnkanter
  2. Eksempel
    • fienden besatte byen;
    • holde et område besatt
  3. legge beslag på;
    oppta
    Eksempel
    • alle plassene var besatt;
    • stillingen er ennå ikke besatt

båndjern, bandjern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tynnvalset jern (1) brukt til bånd (4) på tønner og lignende og til beslag på kasser

gullslått

adjektiv

Betydning og bruk

med et lag gull;
med beslag av gull

Nynorskordboka 16 oppslagsord

beslag

substantiv inkjekjønn

Uttale

beslaˊg

Opphav

av beslå

Tyding og bruk

  1. metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller pynt
    Døme
    • beslag på ei kiste
  2. det å beslagleggje, ta i forvaring;
    Døme
    • ta beslag i fartøyet;
    • gjere beslag av viktige dokument
  3. noko som er beslaglagt
    Døme
    • eit stort beslag narkotika
  4. grant tau til å beslå (3) segl med

Faste uttrykk

  • leggje beslag på
    sikre seg, oppta, okkupere (2)
    • leggje beslag på tida til nokon;
    • prosjektet legg beslag på mange ressursar

gullslått

adjektiv

Tyding og bruk

med eit lag eller beslag av gull;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein gullslått sko;
    • den gullslåtte skoen;
    • gullslåtte sko
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • skoen er gullslått;
    • skoa er gullslått

gullslegen

adjektiv

Tyding og bruk

med eit lag eller beslag av gull;
Døme
  • ein gullslegen sko

felle 3

fella

verb

Opphav

norrønt fella

Tyding og bruk

  1. få til å falle;
    leggje ned
    Døme
    • felle tømmer;
    • spelaren vart felt i skåringsposisjon
  2. drepe
    Døme
    • felle ein elg
  3. få til å gje seg;
    Døme
    • felle regjeringa
  4. i jus: prove eller gjere skuldig
    Døme
    • fingeravtrykka felte han
  5. Døme
    • felle ein dom
  6. Døme
    • felle tårer
  7. minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
    Døme
    • felle fire masker på kvar pinne;
    • byrje å felle til halsopninga
  8. Døme
    • felle saman to trestykke;
    • felle inn eit beslag

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte eit strikketøy
  • felle ut
    skilje ut
    • i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid

takbeslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

beslag (1) på eller i eit tak

stele 2

stela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stela

Tyding og bruk

  1. ta noko som høyrer andre til;
    Døme
    • stele ein bil;
    • han stel varer i butikken;
    • ho stal ein idé frå han
  2. leggje beslag på;
    ta
    Døme
    • tillitsverva stel mykje tid;
    • dei store vindauga stel mykje varme om vinteren
  3. lure (seg til)
    Døme
    • stele eit kyss;
    • ho stel seg til å ta eit bilete av han;
    • han har stole seg ut ei bakdør
    • brukt som adjektiv:
      • stolne augekast

spong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spǫng

Tyding og bruk

  1. tynn og smal metallplate brukt til skoning (1;
  2. belte av is over ei elv, ein fjord, våg eller liknande

beslå

verb

Uttale

beslåˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje beslag (1)
    Døme
    • beslå skrinet med jern
    • brukt som adjektiv:
      • ei beslått kiste
  2. setje på hestesko
    Døme
    • beslå hesten
  3. rulle (eit segl) saman på råa (2 og surre det med beslag (4)
    Døme
    • beslå fokka

leggje beslag på

Tyding og bruk

sikre seg, oppta, okkupere (2);
Sjå: beslag
Døme
  • leggje beslag på tida til nokon;
  • prosjektet legg beslag på mange ressursar

halegatt, halgatt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hale (3

Tyding og bruk

beslag av støypejern (ope ovantil) på dekk eller rekkje på eit fartøy som trosse eller liknande kan gå gjennom;
jamfør gatt (1)