Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
211 treff

Bokmålsordboka 202 oppslagsord

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk
Artikkelside

bære 2

verb

Opphav

av bedre (2

Faste uttrykk

  • trøste og bære
    du store verden
Artikkelside

bær 2

adjektiv

Opphav

norrønt bærr; av bære (1

Betydning og bruk

om ku: som skal kalve eller har kalvet
Eksempel
  • kua er bær i jula
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt som støtte når en går
    Eksempel
    • gå med staver;
    • peke med staven;
    • støtte seg til staven
  2. (liten) stokk til andre formål, brukt i en bestemt aktivitet eller som tegn på verdighet
    Eksempel
    • brekke staven;
    • vifte med staven sin
  3. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav
  4. loddrett stolpe av tre som er med på å bære taket i en bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkirke og stavverk
  5. fjøl i siden på tretønne;
  6. heklemaske med form som en stav (2)
  7. loddrett strek i rune (1, 1);
  8. sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys;
  9. gjenstand med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i staver
    falle i tanker;
    bli forundret
Artikkelside

ærend

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt erendi

Betydning og bruk

  1. noe en har fore;
    Eksempel
    • ha et ærend i byen;
    • utføre et ærend;
    • vi er visst ute i samme ærend
  2. tur for å utføre et oppdrag
    Eksempel
    • springe ærender for noen;
    • gå ærender i byen
  3. Eksempel
    • bære fram sitt ærend

Faste uttrykk

  • ens ærend
    utelukkende for én ting
    • hun reiste til hovedstaden ens ærend for å gå i konfirmasjon
  • et nødvendig ærend
    brukt om å gå på do
    • han måtte som regel opp i et nødvendig ærend i løpet av natta
Artikkelside

våpenfør

adjektiv

Opphav

jamfør før (1

Betydning og bruk

i stand til å bære og bruke våpen
Eksempel
  • innkalle våpenføre menn til tjeneste
Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

  1. redskap eller innretning brukt i blant annet krig eller jakt for å skade eller drepe mennesker eller dyr, eller gjøre skade på infrastruktur
    Eksempel
    • børsa er et vanlig våpen;
    • en kniv kan være et farlig våpen;
    • tillatelse til å bære våpen;
    • gripe til våpen;
    • benytte kjernefysiske våpen;
    • senke våpenet;
    • rette våpenet mot noen;
    • stå med våpen i hånden;
    • bruke en pinne som våpen
  2. i overført betydning: noe en bruker for å vinne fram eller overliste en motpart
    Eksempel
    • ordet er det sterkeste våpenet hennes;
    • forsvareren har et hemmelig våpen for å få frikjent klienten sin;
    • optimisme er et godt våpen i møte med livsvarig sykdom
  4. Eksempel
    • Flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • legge ned våpnene
    slutte å stride
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
  • trekke våpen
    true noen med våpen, som oftest pistol
    • politiet ble nødt til å trekke våpen mot en person som oppførte seg truende
Artikkelside

vårbær

adjektiv

Opphav

jamfør bære (1

Betydning og bruk

om ku: som har kalvet eller skal kalve om våren
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

vektor

substantiv hankjønn

Uttale

vekˊtor, i flertall vekˊtorer eller  vektoˊrer

Opphav

fra latin, av vehere ‘føre, bære’

Betydning og bruk

  1. matematisk enhet som uttrykker mengde og retning
    Eksempel
    • kraft kan uttrykkes som en vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Eksempel
    • insekter er en typisk vektor
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bære 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ku som er bær (2
Artikkelside

bær 2

adjektiv

Opphav

norrønt bærr; av bere (3

Tyding og bruk

om ku: som skal kalve eller har kalva
Døme
  • kua er bær i jula
Artikkelside

vårbære

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør bære (1

Tyding og bruk

ku som kalvar om våren
Artikkelside

seinbær

adjektiv

Opphav

jamfør bære (1

Tyding og bruk

om ku: som kalvar seint på året
Artikkelside

servere

servera

verb

Opphav

gjennom fransk servir; frå latin servire ‘tene, træle’, av servus ‘slave, træl’

Tyding og bruk

  1. bære fram og setje mat eller drikke på bordet (framfor nokon);
    varte opp
    Døme
    • servere kaffi og kaker;
    • kelneren serverte dei snøgt og venleg;
    • det vart servert middag
  2. ha på menyen
    Døme
    • ein kafé som serverer tradisjonsmat
  3. i overført tyding: framføre, fortelje
    Døme
    • servere nokre gode historier

Faste uttrykk

  • servere noko på sølvfat
    gjere noko svært lett for nokon å oppnå
    • dei fekk servert sigeren på sølvfat
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside

aksle

aksla

verb

Opphav

norrønt axla; jamfør aksel (1

Tyding og bruk

  1. bære (på akslene);
    ta på seg
    Døme
    • aksle ei bør

Faste uttrykk

  • aksle seg
    • presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noko med overkroppen og akslene
      • aksle seg ut av frakken;
      • aksle seg gjennom folkemengda
    • gjere seg klar (til å ta på seg noko viktig)
      • aksle seg til kamp;
      • aksle seg til å fremje saka i Stortinget
Artikkelside

atterbære

substantiv hokjønn

Opphav

av bære (2

Tyding og bruk

Artikkelside

bærle

bærla

verb

Opphav

samanheng med bære (2

Tyding og bruk

gå i små bårer;
Artikkelside