Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
67 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
avføring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tømme tarmene gjennom endetarmen
Eksempel
ha regelmessig
avføring
produktet av
avføring
(1)
;
ekskrement
Eksempel
ha løs
avføring
Artikkelside
legge en kabel
Betydning og bruk
ha avføring
;
bæsje
;
Se:
kabel
Artikkelside
tømme seg
Betydning og bruk
Se:
tømme
kvitte seg med avføring eller urin
skjelle og smelle med alt en har på hjertet
Artikkelside
tømme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tǿma
;
av
tom
(
2
II)
Betydning og bruk
fjerne innholdet fra
;
gjøre tom
Eksempel
han tømmer glasset
;
hun tømte kontoen
;
lageret er tømt
;
tømme
søppel
;
tømme batteriet
la renne
;
helle
Eksempel
tømme
ut vannet
;
tømme
bensin på tanken
;
tømme grus på veien
Faste uttrykk
tømme seg
kvitte seg med avføring eller urin
skjelle og smelle med alt en har på hjertet
Artikkelside
treg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tregr
,
egentlig
‘fast, hard’
Betydning og bruk
sen, langsom, som fungerer trått
Eksempel
arbeidet går
tregt
;
treg
fordøyelse, mage, avføring
;
være
treg
i oppfattelsen
–
dum, sentenkt
fys.
i forbindelsen
Faste uttrykk
treg masse
i fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra
Artikkelside
skite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skíta
Betydning og bruk
ha avføring, drite
Faste uttrykk
skite i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
han kan bare skite i å legge seg opp i mine saker
Artikkelside
møkk
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mykr
Betydning og bruk
avføring fra dyr
;
fast dyregjødsel
;
frau
,
hevd
(
1
I
, 2)
Eksempel
kjøre
møkk
;
de spredde møkk på jordene
som etterledd i ord som
hestemøkk
kumøkk
skitt
(
1
I
, 2)
,
søle
(
1
I)
,
smuss
Eksempel
det er
møkk
på gulvet
skrap
(2)
Eksempel
billige plastleker er noe
møkk
Faste uttrykk
som hakka møkk
i store mengder
billettene gikk som hakka møkk
;
boka solgte som hakka møkk
Artikkelside
mage
1
I
,
mave
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
magi
Betydning og bruk
sekkformet utvidelse av fordøyelseskanalen
;
magesekk
Eksempel
kua har fire
mager
som etterledd i ord som
bladmage
nettmage
løypemage
fellesbetegnelse for magesekk og tarmkanal
Eksempel
ha vondt i
magen
;
luft i magen
fordøyelse
;
avføring
Eksempel
ha dårlig mage
;
treg mage
;
hard mage
;
løs mage
overkroppens forside mellom brystet og underlivet
;
buk
(2)
Eksempel
ligge på
magen
;
mage og rygg
;
gå med bar mage
utbuling av
magen
(
1
I)
, særlig på grunn av fedme eller graviditet
;
(stor)
vom
(2)
Eksempel
begynne å få
mage
;
kvinner med barn i magen
i overført betydning
: område i mageregionen, der en synes å merke følelser som spenning, uro
og lignende
Eksempel
kjenne et sug i magen
;
det kribler i magen
;
det knøt seg i magen
;
barn som går med en klump i magen og gruer seg til jul
Faste uttrykk
gå med en … i magen
ha ambisjoner om å bli (det nevnte)
studenter som går med en gründer i magen
ha is i magen
være kald og rolig i en kritisk situasjon
;
ikke miste fatningen
;
holde hodet kaldt
ha sommerfugler i magen
ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning
;
være nervøs
på tom mage
uten å ha spist
arbeide på tom mage
Artikkelside
lort
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ekskrementer
fra dyr eller mennesker
;
møkk
(
1
I
, 1)
,
avføring
(2)
som etterledd i ord som
muselort
skitt
(
1
I
, 1)
,
smuss
Eksempel
vaske av seg
lorten
Faste uttrykk
opp som en hjort og ned som en lort
skrytende og selvsikker på forhånd og rådløs når det gjelder
Artikkelside
kabel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
kabel
og
fransk
câble
;
fra
latin
capulum
‘reip, fangline’, av
capere
‘ta’
Betydning og bruk
kraftig
trosse
(
1
I)
av tau
eller
ståltråd
;
vaier
ledning for elektriske eller optiske signaler som er innkapslet i et isolerende hylster
i overført betydning
: (lang) klatt av avføring
;
bæsj, lort
Faste uttrykk
legge en kabel
ha avføring
;
bæsje
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
avføring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tømme tarmane gjennom endetarmen
Døme
ha avføring
noko som er uttømt med
avføring
(1)
;
ekskrement
Døme
ha laus avføring
Artikkelside
tømme
tømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǿma
;
av
tom
Tyding og bruk
fjerne innhaldet frå
;
gjere tom
Døme
ho tømmer glaset
;
han tømde kassa
;
lagera er tømde
;
tømme boss
;
tømme
batteriet
la renne
;
helle
Døme
tømme
ut vatnet
;
tømme
mjølka over på flasker
;
tømme
gruslasset på vegen
Faste uttrykk
tømme seg
skilje seg med avføring eller urin
skjelle og smelle med alt ein har på hjartet
Artikkelside
skite
2
II
skita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skíta
Tyding og bruk
ha avføring
;
drite
(
2
II)
gå på dass for å skite
Faste uttrykk
skite i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
Artikkelside
møk
,
møkk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mykr
Tyding og bruk
avføring frå dyr
;
fast dyregjødsel
;
frau
,
hevd
(
1
I
, 2)
Døme
køyre møk
;
dei spreidde
møk
på jorda
som etterledd i ord som
hestemøk
kumøk
skit
(
1
I
, 1)
,
søle
(
1
I
, 1)
,
smuss
Døme
det er
møk
på golvet
skrap
(2)
Døme
billige plastleiker er berre noko
møk
Faste uttrykk
som hakka møk
i store mengder
billettane gjekk som hakka møk
;
boka selde som hakka møk
Artikkelside
mage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
magi
Tyding og bruk
sekkforma utviding av fordøyingskanalen
;
magesekk
Døme
kua har fire magar
som etterledd i ord som
bladmage
nettmage
løypemage
samnemning for magesekk og tarmkanal
Døme
ha vondt i magen
;
luft i magen
fordøying
;
avføring
Døme
ha dårleg mage
;
treg mage
;
hard mage
;
laus mage
forside av overkroppen mellom brystet og underlivet
;
vom
(2)
,
buk
(2)
Døme
liggje på magen
;
mage og rygg
;
gå med bar mage
utbuling av
magen
(
1
I)
, særleg på grunn av fedme eller graviditet
;
(stor)
vom
(2)
Døme
ein gammal mann med mage
;
ho har barn i magen
i
overført tyding
: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro
og liknande
Døme
kjenne eit sug i magen
;
det kriblar i magen
;
det knytte seg i magen
;
gå på skulen med ein vond klump i magen
Faste uttrykk
gå med ein … i magen
ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
gå med ein skodespelar i magen
ha is i magen
vere kald og roleg i ein kritisk situasjon
;
ikkje miste fatninga
;
halde hovudet kaldt
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent
;
vere nervøs
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
Artikkelside
kabel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kabel
og
fransk
câble
;
frå
latin
capulum
‘reip’ av
capere
‘ta’
Tyding og bruk
kraftig
trosse
av tau
eller
ståltråd
;
vaier
leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
i
overført tyding
: (lang) klatt av avføring
;
drit, lort
Faste uttrykk
leggje ein kabel
ha avføring
;
drite
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
harðr
Tyding og bruk
om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til skilnad frå
blaut
(2)
og
mjuk
(1)
Døme
hard som stein
;
hardt metall
;
hardt brød
;
fjellbjørka er hard i veden
;
ei hard seng
;
ha hard avføring
;
ein hard knute
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
eit hardt slag
;
eit hardt åtak
;
bli sett på ei hard prøve
;
det er hard konkurranse om plassane
;
oppussing er hardt arbeid
;
få ein hard medfart
;
harde tak
brukt som adverb
arbeide hardt
;
støyte staven hardt mot golvet
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre
;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
ha eit hardt sinn
;
motta hard kritikk
;
han var hard med barna
brukt som adverb
le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler
;
som toler mykje
Døme
vere hard i hugen
;
ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
harde kår
;
ein hard lagnad
;
harde vilkår
;
det vart ein hard vinter
brukt som adverb
bli hardt prøvd
;
vere hardt medteken av sjukdom
;
sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand
;
skarp
Døme
ein hard sving
;
dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle
Faste uttrykk
den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket
;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
noko som er ettertrakta
brennevin var hard valuta under krigen
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde
konsonantar
;
til skilnad frå
blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar
;
til skilnad frå
mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren
;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
drite
2
II
drita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dríta
Tyding og bruk
ha
avføring
(1)
;
skite
(
2
II)
Faste uttrykk
drite i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
eg drit i om det ikkje blir perfekt
;
kan vi ikkje berre drite i heile greia?
drite på draget
gjere ein feil eller
tabbe
(
1
I)
i ettertid såg dei at dei hadde drite på draget
;
denne gongen har han verkeleg drite på draget
drite seg ut
gjere det dårleg
;
dumme seg ut
vere redd for å drite seg ut
;
det må vere lov å drite seg ut av og til
drite ut
latterleggjere
drite ut motstandaren
Artikkelside
drit
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drit
nøytrum, av
drítr
‘skit, skam’
;
av
drite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller
ekskrement
frå menneske eller dyr
;
skit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
moke driten i fjøset
noko som er
umoralsk
eller
uynskt
Døme
det finst så mykje drit på internett
noko som er
skite
;
smuss
,
møk
(2)
Døme
støv og drit på golvet
person som har gjort noko gale, og som ein ikkje liker
;
dritsekk
Døme
ho er ein drit
Faste uttrykk
ikkje ein drit
ikkje i det heile teke
;
ikkje nokon ting
;
ingenting
(
2
II)
eg ser ikkje ein drit
kaste drit på
snakke fornærmande eller nedsetjande om eller til
kaste drit på motstandaren
noko drit
noko negativt eller uynskt
;
herk
(1)
for noko drit!
tap er noko drit!
dette vêret er noko drit!
slengje drit
snakke fornærmande eller nedsetjande
dei sit berre og slengjer drit
;
dei slengde drit til læraren
;
ingen skal få slengje drit om far min!
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100