Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
293 treff

Bokmålsordboka 149 oppslagsord

aktivitet

substantiv hankjønn

Uttale

aktiviteˊt

Betydning og bruk

  1. det å være aktiv (2, 1);
    Eksempel
    • være i full aktivitet;
    • hektisk aktivitet;
    • mangel på aktivitet;
    • det meldes om stor aktivitet på fiskefeltet;
    • sette seg i aktivitet;
    • hun er i aktivitet hele dagen;
    • fysisk aktivitet
  2. Eksempel
    • laget driver med mange forskjellige aktiviteter;
    • sosiale aktiviteter
Artikkelside

arbeidsrettet, arbeidsretta

adjektiv

Betydning og bruk

som er rettet mot, gjelder arbeid
Eksempel
  • være i arbeidsrettet aktivitet

Faste uttrykk

  • arbeidsrettede tiltak
    tiltak som går ut på å hjelpe funksjons- og yrkeshemmede tilbake i arbeid
Artikkelside

varme 2

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Betydning og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjøre varm (1)
    Eksempel
    • varme vann;
    • varme seg ved bålet;
    • sola varmer;
    • ovnen varmer godt;
    • drikke noe som varmer
  2. gjøre glad
    Eksempel
    • det varmer meg om hjertet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp et rom;
      • maten er varmet opp
    • forberede seg til en kroppslig aktivitet
      • hun varmet opp med knebøy;
      • de varmet opp stemmene før de gikk inn på scenen
    • spille før en konsert begynner for å få opp stemningen
      • de skal varme opp for Deep Purple
Artikkelside

trening

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av trene (2

Betydning og bruk

  1. aktivitet som tar sikte på å gjøre en organisme mer utholdende og ledig og å øke styrken og farten
    Eksempel
    • fysisk trening;
    • bruke fritiden til trening;
    • trening av hundene
  2. avtalt tid som er avsatt til å trene sammen med andre
    Eksempel
    • han har ikke vært på de siste treningene
  3. Eksempel
    • mangle trening;
    • få trening i å gå på talerstolen;
    • vi har trening i å beholde roen

Faste uttrykk

  • legge seg i trening
    begynne å trene
  • ligge i trening
    drive og trene (etter en plan)
Artikkelside

sving 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge (2; jamfør sving (2

Betydning og bruk

  1. svingende bevegelse
    Eksempel
    • gjøre en sving med armen;
    • bokseren slo en høyre sving
  2. krumning på linje, elv, vei eller lignende;
    Eksempel
    • veien har mange brå svinger;
    • kjøre en sving utenom
  3. kort tur eller runde;
    Eksempel
    • han gjorde en sving bort til bordet;
    • en sving hjem for å få seg litt mat
  4. fart, framdrift
    Eksempel
    • de har fått sving på sakene

Faste uttrykk

  • henge med i svingene
    klare å følge med (i en utvikling eller i noe som hender);
    henge med
  • i sving
    i aktivitet eller virksomhet;
    jamfør i gang
    • boka setter fantasien i sving;
    • de var i full sving med arbeidet;
    • sette seg i sving med noe
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt som støtte når en går;
    (liten) stokk til andre formål, brukt i en bestemt aktivitet eller som tegn på verdighet
    Eksempel
    • gå med staver
  2. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav
  3. loddrett stolpe av tre som er med på å bære taket i en bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkirke og stavverk
  4. fjøl i siden på tretønne;
  5. heklemaske med form som en stav (1)
  6. loddrett strek i rune (1, 1);
  7. sansecelle i netthinnen som er svært følsom for lys;
  8. gjenstand med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i staver
    falle i tanker;
    bli forundret
Artikkelside

starte

verb

Opphav

fra engelsk ‘fare av sted’; beslektet med styrte

Betydning og bruk

  1. begynne på en aktivitet, et tiltak, en virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • vi starter klokka åtte i morgen;
    • starte på studiene til høsten
  2. sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • startnummer 13 starter nå;
    • han starter ikke i dag
  3. begynne å gå;
    virke
    Eksempel
    • motoren ville ikke starte
  4. sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • det tok lang tid å få startet alle løperne;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    sette i gang
    Eksempel
    • starte bilen;
    • starte en forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
    sette i gang (for første gang);
    etablere;
    jamfør oppstart
Artikkelside

sport

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk desport ‘atspredelse’

Betydning og bruk

  1. konkurransepreget fysisk aktivitet eller spill som følger et bestemt sett regler;
    jamfør idrett (1)
    Eksempel
    • drive med sport;
    • sjakk er en spennende sport
  2. noe en gjør fordi det er spennende eller utfordrende
    Eksempel
    • før var epleslang en yndet sport

Faste uttrykk

  • gå sport i
    utvikle seg til en konkurransepreget utfordring
    • det gikk sport i å ha den fineste hagen
Artikkelside

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. (rask) bevegelse med stor kraft, med hånd eller redskap;
    det å slå (2, 1);
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • klokka slo ti slag;
    • laksen gjorde et slag med sporden;
    • et godt slag med racketen
  2. det at noe eller noen blir rammet (hardt);
    (ufrivillig) støt;
    dunk, dask
    Eksempel
    • få et slag av en stokk;
    • falle og få et slag i hodet
  3. jevn dunking fra noe;
    rytmisk sammentrekning
    Eksempel
    • hjertet slår rundt 70 slag i minuttet;
    • bølgenes slag mot båtsiden;
    • slagene i maskinen
  4. trist hendelse som skjer brått;
    ulykke
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange;
    • tapet var et slag for alle
  5. plutselig sykdomsanfall på grunn av svikt i livsviktige organ, oftest hjerne eller hjerte
    Eksempel
    • dø av slag
  6. væpnet kamp mellom fiendtlige styrker;
    militær trefning
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • vinne et slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • slaget om oppmerksomheten;
    • regjeringen tapte slaget;
    • han tapte slaget om gullet
  8. enkelt omgang av spill eller lek;
    Eksempel
    • et slag bridge;
    • skal vi ta et slag krokket?
  9. brettet kant på klær;
    Eksempel
    • slag på en jakke
  10. løstsittende overplagg uten ermer
  11. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning;
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  12. fuktighet eller væte på noe
    Eksempel
    • det har gått slag i sengetøyet
  13. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  14. brukt i sammensetning om noe som en slår mot;
    i ord som anslag og spikerslag

Faste uttrykk

  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
    • hun er virkelig i slag i dag;
    • jeg kjenner meg ikke i slag i kveld
  • med ett slag
    plutselig, brått
  • mellom slagene
    mellom to perioder med høy aktivitet
    • de slappet av mellom slagene;
    • hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
  • på slaget
    nøyaktig på tiden;
    presis
    • på slaget sju åpnet døren seg
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
Artikkelside

røre 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alle ledningene lå i en eneste røre
  2. Eksempel
    • uttalelsen skapte mye røre

Faste uttrykk

  • liv og røre
    livlig virksomhet;
    aktivitet
    • det er liv og røre i hovedgata;
    • her er det alltid liv og røre
Artikkelside

Nynorskordboka 144 oppslagsord

aktivitet

substantiv hankjønn

Uttale

aktiviteˊt

Tyding og bruk

  1. det å vere aktiv (2, 1);
    Døme
    • vere i full aktivitet;
    • hektisk aktivitet;
    • mangel på aktivitet;
    • stor aktivitet på fiskefeltet;
    • setje seg i aktivitet;
    • ho er i aktivitet heile dagen;
    • fysisk aktivitet
  2. Døme
    • laget driv med mange ulike aktivitetar;
    • sosiale aktivitetar
Artikkelside

arbeidsretta, arbeidsrett 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er retta mot, gjeld arbeid
Døme
  • vere i arbeidsretta aktivitet

Faste uttrykk

  • arbeidsretta tiltak
    tiltak som går ut på å hjelpe funksjons- og yrkeshemma tilbake i arbeid
Artikkelside

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
    jamfør øvd
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg
  2. utrette, utføre;
    gjere;
    få i stand, skape;
    nytte;
    la kome til uttrykk
    Døme
    • øve urett;
    • øve innverknad;
    • øve kontroll over andre;
    • øve press på kommunen;
    • ho har øvd vald mot sonen;
    • banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
    • øve inn ein ny song;
    • dei øver inn eit nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp beinet etter brotet;
    • dei øver seg opp til å bli blant dei beste
  • øve seg
    freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
    • øve seg på fiolinen;
    • ho øvde seg i boksing
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    • førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    • spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

trening

substantiv hokjønn

Opphav

av trene (2

Tyding og bruk

  1. aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken og farten
    Døme
    • fysisk trening;
    • bruke fritida til trening;
    • trening av hestane
  2. avtalt tid som er sett av til å trene saman med andre
    Døme
    • køyre ungane til trening
  3. Døme
    • mangle trening;
    • få trening i førstehjelp;
    • ho har trening i å halde føredrag

Faste uttrykk

  • leggje seg i trening
    byrje å trene
  • liggje i trening
    drive og trene (etter ein plan)
Artikkelside

sysselsetje, sysselsette

sysselsetja, sysselsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

halde i arbeid eller aktivitet;
jamfør sysselsett
Døme
  • sysselsetje ungane i barnehagen;
  • bedrifta sysselset over 100 personar

Faste uttrykk

  • sysselsetje seg med
    arbeide med
    • ho sysselset seg med handarbeid
Artikkelside

sving

substantiv hankjønn

Opphav

av svinge

Tyding og bruk

  1. rørsle som går i ring eller i boge
    Døme
    • gjere ein sving med armen
  2. bøyg på linje, elv, veg eller liknande;
    Døme
    • vegen har mange brå svingar;
    • køyre ein sving utanom
  3. liten tur eller runde;
    Døme
    • ho gjorde ein sving bortover golvet;
    • han skal ein sving heimom
  4. fart, framdrift
    Døme
    • dei fekk sving på sakene

Faste uttrykk

  • henge med i svingane
    klare å følgje med (i ei utvikling eller i noko som hender);
    henge med
  • i sving
    i aktivitet eller verksemd
    • boka set fantasien i sving;
    • dei er i full sving med oppgåva
Artikkelside

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går;
    (liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
    Døme
    • gå med stavar
  2. Døme
    • setje ny rekord i stav
  3. loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkyrkje og stavverk
  4. sidefjøl i tretønne;
  5. heklemaske med form som ein stav (1)
  6. loddrett strek i ei rune (1, 1);
  7. sansecelle i netthinna som er særs var for lys;
  8. ting med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    • om stavkjerald: gå sund
    • falle i tankar;
      bli forundra
Artikkelside

starte

starta

verb

Opphav

frå engelsk ‘fare av stad’; samanheng med styrte

Tyding og bruk

  1. byrje på ein aktivitet, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
    Døme
    • vi startar klokka åtte i morgon;
    • starte på studia til hausten
  2. setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • førstemann startar no;
    • ho startar ikkje i dag
  3. byrje å gå;
    verke
    Døme
    • motoren ville ikkje starte
  4. sende deltakarar av stad i ei idrettstevling
    Døme
    • det tok lang tid å få starta alle løparane;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    setje i gang
    Døme
    • starte bilen;
    • starte ei forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    byrje ei verksemd, ein aktivitet eller liknande;
    setje i gang (for første gong);
    etablere;
    jamfør oppstart
Artikkelside

sport

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk desport ‘tidtrøyte’

Tyding og bruk

  1. konkurranseprega fysisk aktivitet eller spel som følgjer eit visst sett reglar;
    jamfør idrett (1)
    Døme
    • drive med sport og idrett
  2. noko ein gjer fordi det er spennande eller utfordrande
    Døme
    • epleslang har vore ein utbreidd sport

Faste uttrykk

  • gå sport i
    utvikle seg til ei konkurranseprega utfordring
    • det gjekk sport i innsamlinga
Artikkelside
Side 1 av 15