Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
30 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

valgvake

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra svensk; jamfør vake (1

Betydning og bruk

sammenkomst ut over natta for å følge opptellingen av stemmer etter et valg (2)
Artikkelside

intendant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin intendens, av intendere ‘vake over’

Betydning og bruk

  1. offiser som er ansvarlig for intendanturmateriell og lignende ved en avdeling eller et fartøy
  2. forvalter, styrer (særlig ved slott, museum eller lignende)
    Eksempel
    • han er intendant ved kunstforeningen
Artikkelside

vak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vake (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vak av fisk
  2. ringer i vannflaten etter fisk som vaker
    Eksempel
    • vi så vak i vak bortover vannet
  3. bøye (2 på garn eller not
  4. fiskestim i vannflaten
Artikkelside

vaker

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk; beslektet med vake (3

Betydning og bruk

  1. pose- eller pølseformet vimpel som viser vindretningen
    Eksempel
    • vakeren på flyplassen
  2. flytebøye, flyter
  3. liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt
Artikkelside

-ok

substantiv hankjønn

Opphav

sammenheng med vake (1

Betydning og bruk

etterledd brukt i navn på merkedager og messedager;
i ord som jonsok, larsok og olsok
Artikkelside

våke, vake 2

verb

Opphav

norrønt vaka; jamfør vake (3

Betydning og bruk

  1. ikke (få) sove;
    være, holde seg våken
    Eksempel
    • våke natt etter natt;
    • våke over – passe på for å verne eller lignende;
    • våke over en døende;
    • våke over rettighetene sine
  2. i bibelspråk:
    Eksempel
    • våk og be!
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

voke 1, vòke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vaka; av vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake;
    vaken tilstand, vake (1, 1)
Artikkelside

valvake

substantiv hokjønn

Opphav

frå svensk; jamfør vake (1

Tyding og bruk

samkome utetter natta for å følgje oppteljinga av røyster etter eit val (3, 2)
Artikkelside

vakster

substantiv hankjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

Artikkelside

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: sova

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn;
    motsett vake (1
    Døme
    • vi sov lenge i dag;
    • har du ikkje sove i natt?
    • ungane sit og søv i baksetet;
    • eg fekk ikkje sove i går;
    • sov godt!
  2. vere dorsk eller sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
  3. ikkje vere i bruk
    Døme
    • lova har sove sidan 1930
  4. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • ikkje kome sovande til noko
    ikkje greie utan hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommarnatta
  • sove på
    tenkje over noko
  • sove som ein stein
    sove tungt
    • i natt kjem eg til å sove som ein stein
  • sove ut
    kvile og styrkje seg med soving
  • sove ut rusen
    bli edru
Artikkelside

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blod – rispe, skjere seg til blods
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte;
    det å halde utkik og gripe inn om naudsynt;
    det å passe på;
    det å verje (2 noko eller nokon
    Døme
    • han heldt vakt over den sjuke heile natta;
    • ho sit vakt ved bålet;
    • hunden stod på vakt ved døra
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1);
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • kan du ta siste vakta?
    • eg går av vakt klokka sju;
    • dr. Aasen har vakt i natt
  3. stad eller lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person som held vakt;
    Døme
    • dei prøvde å snikje seg forbi vakta;
    • dei har sett ut vakter rundt heile bygget

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. som vaker, ikkje søv;
    ved fullt medvit
    Døme
    • er eg vaken, eller drøymer eg
  2. som følgjer godt med, skarp (2, 6)
    Døme
    • ei vaken jente;
    • ha eit vake auge med det som skjer
Artikkelside

vakekone

substantiv hokjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

kone som vaker over ein sjuk
Artikkelside

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i, sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. flyte, halde seg flytande
    Døme
    • båten vaker fint
Artikkelside

vake 2

vaka

verb
kløyvd infinitiv: vaka

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. vere vaken, ikkje (få) sove
    Døme
    • korkje greie å vake eller sove
  2. halde seg vaken om natta for å hjelpe, passe på
    Døme
    • vake over ein sjuk
  3. vere på vakt, vere påpasseleg
    Døme
    • vake over rettane sine
Artikkelside