Avansert søk

81 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

suite

substantiv hankjønn

Uttale

svitˊte

Opphav

gjennom fransk; av latin sequi ‘følge’

Betydning og bruk

  1. sammenhengende rekke for eksempel av værelser
    Eksempel
    • leie en suite på hotellet
  2. musikkverk som består av mindre stykker i samme toneart;
    utdrag av musikken til opera, ballett eller lignende
    Eksempel
    • en suite fra musikken til Peer Gynt

tonika

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra gresk tonikos; se tonic water

Betydning og bruk

  1. grunntone (1) i en toneart
    Eksempel
    • i F-dur er F tonika;
    • hovedtemaet gikk i tonika
  2. treklang med tonika (1) som grunntone

tonalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at tonene i en komposisjon står i et bestemt forhold til en toneart og grunntone (1);
motsatt atonalitet
Eksempel
  • takt, tonalitet og rytme;
  • tonaliteten er helt oppløst i stykket

tonal

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er preget av tonalitet;
    som har en toneart med en grunntone (1);
    til forskjell fra atonal
    Eksempel
    • vanlig tonal musikk
  2. som angår toner (1 eller toneart
    Eksempel
    • et tonalt sentrum;
    • tonal balanse

transponere

verb

Opphav

latin ‘sette over’

Betydning og bruk

overføre musikkstykke fra én toneart til en annen

Faste uttrykk

  • transponerende instrument
    instrument som klinger annerledes enn notert, slik at notene må transponeres

lydisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Lydia og lydiere

Faste uttrykk

  • lydisk toneart
    en av toneartene i det antikke greske tonesystemet;
    kirketoneart med f som grunntone

frygisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder oldtidslandskapet Frygia i Lilleasia

Faste uttrykk

  • frygisk lue
    myk, kjegleformet lue med ørelapper og frambøyd topp
  • frygisk toneart
    skala (1) i gresk antikk eller i kirkelig mellomalder brukt i musikk

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’

Betydning og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) fra grunntone (1);
    glad toneart;
    til forskjell fra moll
    Eksempel
    • første sats går i dur
    • i overført betydning: glad og optimistisk stemning
      • en diskusjon i dur og moll
  2. ensformig måte
    Eksempel
    • gå i samme dur

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retning
    • hvert tjuende minutt eller noe i den dur

dorisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør dorer

Betydning og bruk

som gjelder dorere

Faste uttrykk

  • dorisk skala
    særskilt gresk (fallende) toneskala
  • dorisk søyle
    enkel, bastant søyle uten basis (1)
  • dorisk toneart
    kirketoneart med d som grunntone

Giss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

toneart med giss (1 til grunntone (1) og kryss (1, 7) for f, c, g, d, a, e, h og fiss

Nynorskordboka 40 oppslagsord

Gess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (2

Tyding og bruk

toneart med Gess som grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;

ess-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;

Ess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

c-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

suite

substantiv hankjønn

Uttale

svitˋte

Opphav

gjennom fransk; frå latin sequi ‘følgje’

Tyding og bruk

  1. samanhengande rad av til dømes rom
    Døme
    • leige ein suite på eit hotell
  2. musikkverk som består av mindre stykke i same toneart;
    utdrag av musikken til opera, ballett eller liknande
    Døme
    • ein suite frå musikken til Peer Gynt

tonika

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå gresk

Tyding og bruk

  1. grunntone (1) i ei toneart
    Døme
    • i G-dur er G tonika;
    • hovudtemaet gjekk i tonika
  2. treklang med tonika (1) som grunntone

tonalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at tonane i ein komposisjon skal vere i eit visst høve til ein toneart og grunntone (1);
motsett atonalitet
Døme
  • takt, tonalitet og rytme;
  • tonaliteten i stykket er oppløyst

tonal

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

  1. som er prega av tonalitet;
    som har ein toneart med ein grunntone (1);
    motsett atonal
    Døme
    • vanleg tonal musikk
  2. som gjeld tonar (2 eller toneart
    Døme
    • tonal balanse;
    • eit tonalt sentrum

transponere

transponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje over’

Tyding og bruk

overføre eit musikkstykke frå éi toneart til ei anna

Faste uttrykk

  • transponerande instrument
    instrument som kling annleis enn notert, og som derfor har ei stemme som må transponerast

lydisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Lydia og lydiarar

Faste uttrykk

  • lydisk toneart
    ei av toneartene i det antikke greske tonesystemet;
    kyrkjetoneart med f som grunntone