Bokmålsordboka
transponere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å transponere | transponerer | transponerte | har transponert | transponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| transponert + substantiv | transponert + substantiv | den/det transponerte + substantiv | transponerte + substantiv | transponerende |
Opphav
latin ‘sette over’Betydning og bruk
- overføre musikkstykke fra én toneart til en annen
- som adjektiv i presens partisipp:
Faste uttrykk
- transponerende instrumentinstrument som klinger annerledes enn notert, slik at notene må transponeres