Nynorskordboka
transponere
transponera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å transponeraå transponere | transponerer | transponerte | har transponert | transponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| transponert + substantiv | transponert + substantiv | den/det transponerte + substantiv | transponerte + substantiv | transponerande |
Opphav
latin ‘setje over’Tyding og bruk
overføre eit musikkstykke frå ei toneart til ei anna;
i presens partisipp:
Faste uttrykk
- transponerande instrumentinstrument som kling annleis enn notert og som derfor har ei stemme som må transponerast