Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
119 treff
Bokmålsordboka
59
oppslagsord
terbium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
på funnstedet
Ytterby
i Sverige
Betydning og bruk
svært mykt, metallisk
grunnstoff
med
atomnummer
65
;
kjemisk
symbol
Tb
Artikkelside
med/ved et pennestrøk
Betydning og bruk
med en underskrift, en overstryking, en kort merknad
eller lignende
(som ikke krever stor innsats, men som får store konsekvenser)
;
Se:
pennestrøk
Eksempel
i 1905 fjernet Stortinget unionen med Sverige med et pennestrøk
;
det er umulig å fjerne fattigdom ved et pennestrøk
Artikkelside
mellomrikslov
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lov som regulerer forholdet mellom to land, særlig brukt om lov som regulerte avtaler om handel og skipsfart mellom Norge og Sverige i unionstiden
Artikkelside
tråd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þráðr
;
beslektet
med
dreie
Betydning og bruk
svært tynn snor av fibrer av silke, ull
eller lignende
,
eller
for eksempel
av metall
Eksempel
træ
tråd
i nåla
;
situasjonen var farlig, livet hans hang i en
tråd
;
motivet går som en rød
tråd
gjennom romanen
;
livs
tråd
, skjebne
tråd
Faste uttrykk
i tråd med
i samsvar med
;
i henhold til, som følge av
leve i tråd med egne verdier
;
vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
knute på tråden
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere
eller lignende
;
midlertidig uvennskap
det var knute på tråden mellom ektefellene
;
knute på tråden mellom Norge og Sverige
lett på tråden
promiskuøs
miste tråden
gå surr i sammenhengen
miste tråden i foredraget
samle alle tråder i en hånd
styre alt, trekke i trådene
slå på tråden
ringe opp
;
telefonere
ta opp tråden igjen
begynnne igjen med noe en har gjort tidligere
ta opp tråden igjen med gamle venner
trekke i trådene
dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
trekke i trådene i lokalmiljøet
trekke tråd
lage ståltråd
og lignende
uten en tråd
helt naken
Artikkelside
riksdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: møte der representanter for et lands stender drøftet rikets saker
i visse land, for eksempel Sverige og Finland:
nasjonalforsamling
Faste uttrykk
polsk riksdag
larmende forsamling
Artikkelside
pennestrøk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Faste uttrykk
med/ved et pennestrøk
med en underskrift, en overstryking, en kort merknad
eller lignende
(som ikke krever stor innsats, men som får store konsekvenser)
i 1905 fjernet Stortinget unionen med Sverige med et pennestrøk
;
det er umulig å fjerne fattigdom ved et pennestrøk
Artikkelside
knute
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
knútr
Betydning og bruk
sammenknyttet del av tråd, tau, bånd
eller lignende
Eksempel
knytte en
knute
;
slå
knute
på tauet
;
løsne knuten på slipset
hår som er samlet i en
tull
(
1
I
, 1)
;
hårtull
Eksempel
hun hadde satt opp håret i en
knute
i nakken
i overført betydning
: vanskelighet,
floke
(
1
I
, 2)
Eksempel
denne konflikten er en uløselig knute
oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein
eller lignende
som etterledd i ord som
frostknute
fruktknute
åreknute
Faste uttrykk
knute på tråden
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere
eller lignende
;
midlertidig uvennskap
det var knute på tråden mellom ektefellene
;
knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside
grense
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha
grense
(
1
I
, 1)
mot
Eksempel
Norge grenser til Sverige
ligge nær opp til
Eksempel
det
grenser
til vanvidd
Faste uttrykk
grense opp til
ha felles grense med
arealet grenser opp til et industriområde
nærme seg
omtalen grenser opp til å være misvisende
Artikkelside
grense
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
lavtysk
,
fra
slavisk
;
jamfør
russisk
gran
‘grense’
Betydning og bruk
skillelinje mellom geografiske områder, for eksempel mellom stater, fylker, eiendommer
Eksempel
grensen
mellom Norge og Sverige
;
grensen
er stengt
;
bo like ved
grensen
;
rømme over
grensen
;
gå opp
grensene
mellom eiendommene
som etterledd i ord som
fiskerigrense
landegrense
riksgrense
tenkt linje mellom to tilstander
Eksempel
grensen
mellom parodi og satire er hårfin
punkt som ikke kan eller bør overskrides
Eksempel
dette er på
grensen
av det en kan tåle
;
det er
grenser
for hva et menneske skal måtte finne seg i
;
få dekket utgiftene sine innenfor rimelighetens
grenser
;
det får være
grenser
for tull
;
han var på grensen til å gi opp
som etterledd i ord som
aldersgrense
fartsgrense
smertegrense
Faste uttrykk
flytte grenser
endre eller få til å endre oppfatning
vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt
;
den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
gå over alle grenser
gå for vidt
nå gikk det over alle grenser
sette grenser
bestemme hva som er akseptabelt
foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
bestemme hva som er mulig
bare fantasien setter grenser
sprenge grenser
utvide sin innsikt
;
vinne nye erfaringer
sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente
Artikkelside
vermlending
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra Värmland i Sverige
Artikkelside
Nynorskordboka
60
oppslagsord
terbium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på funnstaden
Ytterby
i Sverige
Tyding og bruk
svært mjukt, metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
65
;
kjemisk
symbol
Tb
Artikkelside
riksdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: møte av representantar for stendene i eit land for å drøfte saker som galdt riket
i visse land,
til dømes
i Sverige og Finland:
nasjonalforsamling
Faste uttrykk
polsk riksdag
bråkande forsamling
Artikkelside
revansjere
revansjera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
re-
og
venger
‘hemne’
Tyding og bruk
hemne, få revansj
Døme
Noreg revansjerte OL-tapet mot Russland
Faste uttrykk
revansjere seg
få eller ta revansj
;
hemne seg
Finland revansjerte seg for semifinaletapet mot Sverige
Artikkelside
grense
2
II
grensa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha
grense
(
1
I
, 1)
mot
Døme
Noreg grensar til Sverige
liggje nær opp til
Døme
dette grensar til vanvit
Faste uttrykk
grense opp til
ha sams grense med
tomta grensar opp til eit industriområde
nærme seg
fag som grensar opp til tradisjonelle skulefag
Artikkelside
grense
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
lågtysk
,
frå
slavisk
;
jamfør
russisk
gran
‘grense’
Tyding og bruk
skiljelinje mellom geografiske område,
til dømes
mellom statar, fylke, eigedomar
Døme
grensa mellom Noreg og Sverige
;
bu nær grensa
;
gå opp grensene mellom eigedomane
som etterledd i ord som
fiskerigrense
landegrense
riksgrense
tenkt linje mellom ulike tilstandar
Døme
grensa mellom rett og urett
;
dette ligg på grensa til det absurde
punkt ein ikkje kan eller bør overskride
Døme
oppføre seg på grensa til det useriøse
;
nå grensa for det ein kan tole
;
på grensa til å vere ærekrenkjande
;
halde seg innanfor visse grenser
;
det får vere grenser for tull
;
det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser
som etterledd i ord som
aldersgrense
fartsgrense
smertegrense
Faste uttrykk
flytte grenser
endre eller få nokon til å endre oppfatning
denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
gå over alle grenser
gå for vidt
grådigskapen går over alle grenser
setje grenser
bestemme kva som er akseptabelt
setje grenser for kva barna skal få gjere
bestemme kva som er mogleg
berre fantasien set grenser
sprengje grenser
overgå det ein kunne før
;
utvide innsikta eller liknande
ungdomar er opptekne av å sprengje grenser
;
ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine
Artikkelside
vermlending
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Värmland i Sverige
Artikkelside
union
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
seinlatin
;
av
latin
unus
‘ein’
Tyding og bruk
samskipnad
,
forbund
(2)
,
foreining
(
2
II)
Døme
unionen for internasjonal telekommunikasjon
formalisert samband av fleire statar, med varierande grad av sjølvstyre for kvar stat
Døme
unionen mellom Noreg og Sverige 1814–1905
;
landa gjekk inn i union med kvarandre
;
Den europeiske unionen
i
matematikk
: mengd som inneheld elementa i to
eller
fleire mengder
Artikkelside
svenske
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Sverige
Artikkelside
svear
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíar
Tyding og bruk
germansk folkestamme som opphavleg var busett kring Mälaren i Sverige
Artikkelside
smålending
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå Småland (landskap i Sverige)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100