Artikkelside

Bokmålsordboka

grense 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å grensegrensergrensahar grensagrens!
grensethar grenset
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
grensa + substantivgrensa + substantivden/det grensa + substantivgrensa + substantivgrensende
grenset + substantivgrenset + substantivden/det grensede + substantivgrensede + substantiv
den/det grensete + substantivgrensete + substantiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Norge grenser til Sverige
  2. ligge nær opp til
    Eksempel
    • det grenser til vanvidd

Faste uttrykk

  • grense opp til
    • ha felles grense med
      • arealet grenser opp til et industriområde
    • nærme seg
      • omtalen grenser opp til å være misvisende