Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

slepesko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bøyle eller mei av jern som et redskap glir på

sledemei

substantiv hankjønn

sledemeie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tremei

substantiv hankjønn

tremeie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

voggemei, vuggemei

substantiv hankjønn

voggemeie, vuggemeie

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

mei på vogge

skøyte 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom engelsk skate; fra nederlandsk schaats

Betydning og bruk

hver av to støvler med en kvass mei under til å gå på is med (eller med hjul til å gå på flatmark);
Eksempel
  • gå på skøyter

mayday

substantiv ubøyelig

Uttale

meiˊdei

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk m’aidez ‘hjelp meg’

Betydning og bruk

internasjonalt nødsignal for fly og skip

makeup

substantiv hankjønn

Uttale

meiˊkøp eller  meiˊkup

Opphav

av engelsk , opprinnelig make up ‘gjøre i stand’

Betydning og bruk

Eksempel
  • legge makeup

hav 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt haf ‘løfting’, beslektet med heve; trolig samme opprinnelse som hav (1

Betydning og bruk

  1. oppbøyd del på ski eller mei

Nynorskordboka 13 oppslagsord

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans

fjetre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fjǫturr; samanheng med fot (1

Tyding og bruk

  1. støttetre mellom langbjelke (rim) og mei på slede eller kjelke
  2. tverrtre på slede;

slepesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bøyel eller mei av jern som ein reiskap glir på

sledemei

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mei på ein slede (1)

ski

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skíð n

Tyding og bruk

  1. kvar av to lange, smale stykke av tre, glassfiber eller liknande til å feste på kvar fot for å gå eller gli på snø
    Døme
    • gå på ski
  2. mei til å setje under kjelke, fly eller liknande
    Døme
    • flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen

voggemei

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mei på vogge

tremei

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skeise 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom engelsk skates fleirtal; frå nederlandsk schaats

Tyding og bruk

kvar av to støvlar med kvass mei som ein da kan gå på is med (eller med hjul til å gå på flatmark);
Døme
  • gå på skeiser

skøyte 2

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som skeise (1

Tyding og bruk

kvar av to støvlar med kvass mei til å gå på is med (eller med hjul til å gå på flatmark);
Døme
  • stå på skøyter

mayday

substantiv ubøyeleg

Uttale

meiˊdei

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk m’aidez ‘hjelp meg’

Tyding og bruk

internasjonalt naudsignal for fly og skip