Bokmålsordboka
tremei
substantiv hankjønn
tremeie
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tremei | tremeien | tremeier | tremeiene |
| en tremeie | ||||
| hunkjønn | ei/en tremeie | tremeia | ||
Betydning og bruk
mei av tre (1, 2)