Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
94 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjellet av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

tømme kalken

Betydning og bruk

i bibelspråk: ta på seg lidelse;
Se: kalk
Artikkelside

lesket kalk

Betydning og bruk

kalsiumoksid som er behandlet med vann;
Se: kalk
Artikkelside

brenne 2

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Betydning og bruk

  1. gjøre opp ild og la brenne (1, 1);
    tilintetgjøre eller ødelegge med ild
    Eksempel
    • brenne bål;
    • brenne søppel;
    • hun brente gamle aviser;
    • han har brent alle brevene
  2. lage merke eller hull med ild eller varme
    Eksempel
    • gloa brente hull i teppet
  3. lage eller behandle noe med ild, varme, laser eller lignende
    Eksempel
    • brenne kaffe;
    • brenne brennevin;
    • brenne tjære;
    • brenne cd-er
    • brukt som adjektiv:
      • brent kalk;
      • brente mandler
  4. skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff;
    Eksempel
    • de brente fangen med sigaretter
    • brukt som adjektiv:
      • brente pølser
  5. varme sterkt;
    Eksempel
    • sola brente;
    • lyset brente
  6. Eksempel
    • trene hardt for å brenne fett
  7. i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng eller lignende
    Eksempel
    • brenne et straffespark;
    • de brente sjanse på sjanse

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • brenne av
    • i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
      fyre av
      • hun brente av et skudd som gikk i mål
    • bruke opp
      • brenne av alle pengene med en gang
  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • brenne løs
    • avfyre (mange) skudd
      • han grep hagla og brente løs
    • sende av gårde ball med stor kraft
      • han brente løs med høyrebeinet
    • ytre seg kontant og bryskt
      • hun brenner løs mot toppledelsen
  • brenne seg
    • skade seg på ild, varme eller sviende stoff
      • kaffen var så varm at han brente seg;
      • hun brente seg på en brennmanet
    • erfare at noe får svært uheldige følger
      • brenne seg på en aksjehandel
  • brenne seg inn
    gjøre dypt og varig inntrykk
    • synet av de døde brente seg inn i henne
Artikkelside

forkalking, forkalkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. omdannelse til kalk, for eksempel under beindannelsen i kroppen;
    avleiring av kalk i pulsårer og ledd
    Eksempel
    • forkalking av blodårene
  2. avleiring av kalk;
    forkalket sted
    Eksempel
    • ha en forkalking i hofta
Artikkelside

leske

verb

Opphav

av lavtysk leschen ‘slokke’

Betydning og bruk

  1. helle vann over (brent kalk)
  2. slokke tørsten;
    Eksempel
    • leske seg på iskaldt vann;
    • leske strupen

Faste uttrykk

Artikkelside

kalke

verb

Opphav

norrønt kalka

Betydning og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Eksempel
    • sur jord må kalkes
  2. smøre kalk på
    Eksempel
    • kalke muren

Faste uttrykk

  • kalket grav
    (etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
Artikkelside

kalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin calx; av gresk khalix ‘småstein, ubrent kalkstein’

Betydning og bruk

steinslag som inneholder kalsium;

Faste uttrykk

Artikkelside

vitamin

substantiv intetkjønn

Opphav

av vita og amin

Betydning og bruk

hvert av flere organiske stoffer som trengs i ørsmå mengder for at stoffskiftet skal gå normalt;
Eksempel
  • kroppen trenger kalk, jern og vitaminer
Artikkelside

åreforkalking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

åreforkalkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

avleiring av kalk på innsiden av årene (2;
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside

leske

leska

verb

Opphav

av lågtysk leschen ‘sløkkje’

Tyding og bruk

  1. helle vatn over (brend kalk)
  2. sløkkje tørsten;
    Døme
    • leske seg med kald drikke;
    • leske strupen

Faste uttrykk

Artikkelside

kalke

kalka

verb

Opphav

norrønt kalka

Tyding og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Døme
    • sur jord må kalkast
  2. smøre kalk på;
    Døme
    • kalke ein vegg

Faste uttrykk

  • kalka grav
    (etter Matt 23,27) noko som er fint utanpå og stygt eller falskt inni
Artikkelside

kalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin calx; av gresk khalix ‘småstein, ubrend kalkstein’

Tyding og bruk

steinslag som inneheld kalsium;

Faste uttrykk

Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

åreforkalking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avleiring av kalk på innsida av årene (2;
Artikkelside

vitamin

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vita og amin

Tyding og bruk

kvart av fleire organiske stoff som trengst i ørsmå mengder for at stoffskiftet skal gå normalt;
Døme
  • kroppen treng kalk, jern og vitamin
Artikkelside

stukk

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk stucco, opphavleg germansk ‘hard skorpe’; samanheng med stykke (1

Tyding og bruk

masse av kalk og gips til å smørje på og dekorere tak og vegger med
Artikkelside

leske kalk

Tyding og bruk

setje vatn til brend kalk så det blir danna kalsiumhydroksid;
Sjå: leske
Artikkelside

leska kalk

Tyding og bruk

kalsiumoksid som er behandla med vatn;
Sjå: kalk
Artikkelside
Side 1 av 5