Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

gammeldansk, gammaldansk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

dansk (1 i eldre tid, særlig i perioden 1350–1500

Nynorskordboka 13 oppslagsord

tolmod

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør gammalengelsk þolemod, gammaldansk tholemod, gammalsvensk þolomoþ; jamfør òg tolmøde

Tyding og bruk

tolmodig haldning eller huglag;
tolig mot, tol (1
Døme
  • miste tolmodet;
  • ha tolmod med nokon;
  • det er slutt på tolmodet mitt

Faste uttrykk

  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi

verken 2

konjunksjon

Opphav

dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Tyding og bruk

Døme
  • verken det eine eller det andre

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden

flyndre

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flyðra, jamfør gammaldansk flundra; samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. flat, asymmetrisk beinfisk i flyndrefamilien med begge auga på éi side;
  2. flat flis;
    flat stein

Faste uttrykk

  • kaste flyndre
    kaste ein flat stein bortover ei vassflate slik at han gjer fleire hopp

brast

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå gammaldansk ‘brest, skade’; samanheng med brest

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    halde saman i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • han stod last og brast med medarbeidarane sine

lemleste

lemlesta

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammaldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Tyding og bruk

Døme
  • bli lemlesta i ei ulykke

forvelle

forvella

verb

Opphav

av gammaldansk wælle ‘vere klok’, norrønt vella ‘koke, syde, strøyme’; av for- (2

Tyding og bruk

gje eit oppkok i vatn som etterpå blir slått bort
Døme
  • forvelle grønsakene før innfrysinga
  • brukt som adjektiv
    • forvella purre

forvanske

forvanska

verb

Opphav

av gammaldansk vanske ‘skade, mangel’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere meir vanskeleg (1)
    Døme
    • uvêret forvanska redningsarbeidet
  2. Døme
    • forvanske ei underskrift;
    • namnet vart forvanska i mellomalderen
    • brukt som adjektiv
      • ei forvanska form av stadnamnet

attrå 1

substantiv hokjønn

Opphav

dansk førsteleddet; gammaldansk at ‘til’

Tyding og bruk

sterk lyst