Bokmålsordboka
gammeldansk, gammaldansk
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gammaldansk | gammaldansken | gammaldansker | gammaldanskene |
| en gammeldansk | gammeldansken | gammeldansker | gammeldanskene | |
| intetkjønn | et gammeldansk | – | – | – |
| et gammeldansk | ||||
Betydning og bruk
dansk (1 i eldre tid, særlig i perioden 1350–1500