Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Betydning og bruk

  1. nær inntil;
    i nærheten av
    Eksempel
    • sitte ved bordet;
    • katten varmer seg ved ovnen;
    • hun har arr ved munnen;
    • de bor ved kysten;
    • slaget ved Fimreite
  2. brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement eller lignende;
    jamfør (5)
    Eksempel
    • studere ved universitetet;
    • være ansatt ved biblioteket;
    • være til stede ved en tilstelning
  3. brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen;
    knyttet til
    Eksempel
    • se fordelene ved noe;
    • han hadde noe fremmed ved seg;
    • den omstridte siden ved saken
  4. brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • de var ved godt mot
  5. brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  6. som følge av;
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  7. når det gjelder;
    Eksempel
    • det er ingenting å gjøre ved det
  8. brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • nevne noen ved navn;
    • steke noe ved svak varme
  9. brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
    Eksempel
    • underholdning ved elever fra kulturskolen;
    • idrettslaget møtte ved formannen
  10. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • legge ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • ikke komme noen/noe ved
    ikke angå noen eller noe
  • snakkes ved
    ta seg en prat
    • vi får snakkes ved om noen dager
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
  • være ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • hun vil ikke være ved at hun har løyet
    2. være i ferd med;
      holde på (2)
      • et land som er ved å bli skremmende polarisert;
      • være nær ved å miste motet

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    1. finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    2. finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    3. vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen

klubbe 2

verb

Opphav

av klubbe (1

Betydning og bruk

slå med klubbe
Eksempel
  • klubbe noen i hodet;
  • formannen klubbet for å få ro i salen;
  • forslaget ble klubbet igjennom mot en stemme

Faste uttrykk

  • bli klubbet ned
    bli fratatt ordet

bero 2

verb

Uttale

beroˊ

Opphav

av tysk beruhen, av ruhen ‘hvile’

Betydning og bruk

  1. forbli uavgjort;
    Eksempel
    • la saken bero;
    • vi lar det bero med dette
  2. befinne seg, være
    Eksempel
    • sakspapirene beror hos formannen
  3. henge sammen med, skyldes
    Eksempel
    • det må bero på en feiltakelse
    • komme an på, avhenge av
      • det beror på deg selv

Faste uttrykk

  • beroende på
    avhengig av

innkalle

verb

Betydning og bruk

  1. kalle inn;
    beordre til å møte
    Eksempel
    • bli innkalt til militærtjeneste;
    • formannen innkalte til møte;
    • bli innkalt som vitne
  2. kreve tilbake;
    innkreve
    Eksempel
    • etter fire uker kan biblioteket innkalle boka

nestformann

substantiv hankjønn

Opphav

av nest (2

Betydning og bruk

person som kommer like etter formannen i funksjon og rang, og som kan ta formannens plass ved behov;

adressere

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Betydning og bruk

  1. sette (navn og) adresse
    Eksempel
    • brevet var adressert til meg
  2. i overført betydning: henvende
    Eksempel
    • adressere takken til formannen;
    • kommentaren var adressert til sjefen

Nynorskordboka 7 oppslagsord

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Tyding og bruk

  1. tett attmed;
    i nærleiken av
    Døme
    • sitje ved bordet;
    • dei sette seg ved bordet;
    • eg fekk eit kutt ved nasen;
    • inne ved veggen;
    • ute ved kysten;
    • slaget ved Kringen
  2. brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
    jamfør (5)
    Døme
    • studere ved universitetet;
    • vere tilsett ved fabrikken;
    • vere til stades ved ei tilstelling
  3. brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
    Døme
    • ha noko framandt ved seg;
    • peike på ulike sider ved saka
  4. brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
    Døme
    • vere ved god helse;
    • eg er ved godt mot;
    • ho var ved medvit da ambulansen kom
  5. brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
    Døme
    • ved totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  6. som følgje av;
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved noko
  7. når det gjeld;
    Døme
    • det er ikkje noko å gjere ved det
  8. brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken
  9. brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
    Døme
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • brevet gjekk til Universitetet ved rektor
  10. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
  11. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • leggje ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med/ved det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen

silentium

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå latin ‘teiing’

Tyding og bruk

i utrop: stille, ver stille
Døme
  • silentium, no har formannen ordet

nestformann

substantiv hankjønn

Opphav

av nest (2

Tyding og bruk

person som kjem rett etter formannen i funksjon og rang, og som kan ta hans eller hennar plass når det trengst;

formann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt formaðr

Tyding og bruk

  1. (vald) leiar
    Døme
    • formannen i nemnda;
    • lokallaget har fin kjønnsbalanse med kvinneleg formann og mannleg nestformann
  2. sjef for arbeidslag;

oppmode

oppmoda

verb

Tyding og bruk

Døme
  • oppmode formannen om å ta attval;
  • oppmode dei til å gå frå staden

adressere

adressera

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Tyding og bruk

  1. setje (namn og) adresse på
    Døme
    • adressere brevet både til kona og mannen
  2. i overført tyding: rette til
    Døme
    • adressere takken til formannen;
    • kommentaren var adressert til sjefen