Bokmålsordboka
innkalle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å innkalle | innkaller | innkalte | har innkalt | innkall! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
innkalt + substantiv | innkalt + substantiv | den/det innkalte + substantiv | innkalte + substantiv | innkallende |
Betydning og bruk
- kalle inn;beordre til å møte
Eksempel
- bli innkalt til militærtjeneste;
- formannen innkalte til møte;
- bli innkalt som vitne
- kreve tilbake;innkreve
Eksempel
- etter fire uker kan biblioteket innkalle boka