Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
377 treff

Bokmålsordboka 190 oppslagsord

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor E;
    • liten e;
    • e kommer etter d i alfabetet;
    • har stedsnavnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårligste ståkarakter ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun strøk ikke til eksamen, men fikk en E
Artikkelside

E 2

forkorting

Betydning og bruk

  1. på veiskilt: forkorting for europavei
    Eksempel
    • kjøre E18 til Kristiansand
  2. på kompass: øst (1 (opprinnelig av engelsk east, fransk est)
Artikkelside

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

  1. som er langt unna
    Eksempel
    • fjerne farvann;
    • fjerne land;
    • fjerne slektninger;
    • ikke ha den fjerneste anelse;
    • reise til fjernere strøk
    • brukt som substantiv:
      • i det fjerne;
      • fra fjern og nær
  2. langt unna i tid
    Eksempel
    • en fjern fortid;
    • i en ikke altfor fjern framtid
  3. Eksempel
    • bli fjern i blikket;
    • et fjernt smil
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside

urnordisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

felles nordisk språkform (cirka 200–700 e.Kr.) som de nåværende nordiske språkene har utviklet seg fra
Eksempel
  • ordet fins i urnordisk
Artikkelside

vandal

substantiv hankjønn

Opphav

av latin vandali

Betydning og bruk

  1. person av en opprinnelig østgermansk folkestamme som blant annet plyndret Roma i år 455 e.Kr.
  2. person som driver hærverk
    Eksempel
    • vandaler har vært på ferde på T-banen
Artikkelside

praseodym

substantiv intetkjønn

Opphav

førsteleddet av gresk pras(e)ios ‘løkgrønn’

Betydning og bruk

treverdig metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 59;
kjemisk symbol Pr
Artikkelside

weber

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske fysikeren W.E. Weber, 1804–1891

Betydning og bruk

målenhet for magnetisk fluks (1;
symbol Wb
Artikkelside

nyhetsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

e-post, brev (1) eller lignende med aktuelle nyheter og informasjon som et firma eller en organisasjon sender til abonnenter, medlemmer eller andre interesserte
Artikkelside

dristig

adjektiv

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig(e)'; jamfør driste

Betydning og bruk

  1. vågal (2), risikofylt
    Eksempel
    • en dristig bilfører;
    • en dristig plan;
    • en dristig strategi;
    • det er dristig å invitere til utendørs arrangementer i oktober
  2. som avviker fra det som er vanlig eller passende;
    Eksempel
    • en dristig fargesammensetning;
    • en dristig filosofisk diskusjon;
    • et dristig fotografi av lettkledde mennesker;
    • et dristig antrekk
Artikkelside

Nynorskordboka 187 oppslagsord

E 1, e 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stor E;
    • liten e;
    • e kjem etter d i alfabetet;
    • har stadnamnet Sel lang eller kort e?
  2. (note (2, 1) for) tredje tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør E-dur og e-moll
  3. dårlegaste ståkarakter ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • han strauk ikkje til eksamen, men fekk ein E
Artikkelside

E 2

forkorting

Tyding og bruk

  1. på vegskilt: forkorting for europaveg
    Døme
    • køyre E6 til Trondheim
  2. på kompass: aust (1 (opphavleg av engelsk east, fransk est)
Artikkelside

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, frå lågtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Tyding og bruk

  1. som ligg langt unna
    Døme
    • fjerne himmelstrok;
    • fjerne slektningar;
    • dette verkar fjernt for meg;
    • det har eg ikkje den fjernaste idé om;
    • turistar frå fjernare land
    • brukt som substantiv
      • frå fjern og nær;
      • sjå noko i det fjerne
  2. langt unna i tid
    Døme
    • i ei fjern fortid
  3. Døme
    • du verkar så fjern;
    • vere fjern i blikket
Artikkelside

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?
Artikkelside

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd med – byrje med;
    • reven har vore på ferd(e) – har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde? – kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell) – noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. manér, fakte, strek
    Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside

Gess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (2

Tyding og bruk

toneart med Gess som grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;
Artikkelside

ess-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;
Artikkelside

Ess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Tyding og bruk

Artikkelside

c-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt eller  aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘song til (orda)'

Tyding og bruk

  1. framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk (3, 5) og tonem
    Døme
    • ord med aksent på første staving
  2. i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
  3. diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Døme
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale eit framandspråk på;
    Døme
    • snakke norsk med fransk aksent;
    • tale med framand aksent
Artikkelside