Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

berge seg

Betydning og bruk

Se: berge
  1. (greie å) forsørge seg
    Eksempel
    • kystbefolkningen kunne berge seg med fisk
  2. (greie å) redde seg
    Eksempel
    • de berget seg opp av sjøen
Artikkelside

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, fra lavtysk; jamfør stomp

Betydning og bruk

  1. stykke av noe;
    bit, stubb
    Eksempel
    • en kort stump av veien
  2. undre mersseil
  3. Eksempel
    • få ris på stumpen
  4. brukt som kjælenavn, særlig i tiltale til barn
    Eksempel
    • kom hit da, stumpen

Faste uttrykk

  • gå på stumpene
    røyne hardt på
  • i stumper og stykker
    i veldig små biter;
    i fillebiter
    • rive i stumper og stykker;
    • berget ble sprengt i stumper og stykker
  • redde stumpene
    redde siste rest
Artikkelside

berge

verb

Opphav

norrønt bjarga ‘frelse, redde’, opprinnelig ‘skjule’

Betydning og bruk

  1. føre eller hjelpe til et trygt sted fra et sted der det er fare for skade eller ødeleggelse;
    Eksempel
    • mannskapet på den forliste båten ble berget;
    • de berget livet ved å hoppe ut gjennom vinduet
  2. bringe i hus, sikkerhet
    Eksempel
    • berge avlingen
  3. i idrett, i overført betydning: unngå tap, nedrykk
    Eksempel
    • berge seieren

Faste uttrykk

  • berge seg
    • (greie å) forsørge seg
      • kystbefolkningen kunne berge seg med fisk
    • (greie å) redde seg
      • de berget seg opp av sjøen
  • berge seil
    minke på seilføringen (i sterk vind)
Artikkelside

berg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bjarg, berg

Betydning og bruk

  1. hel eller sammenhengende steinmasse;
    Eksempel
    • bygge på berg;
    • på to meters dyp støtte de på berg
  2. stor høyde av berg (1);
    Eksempel
    • over berg og dal;
    • berget det blå
  3. stor haug, dunge
    Eksempel
    • et berg av frukt, grønnsaker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (fra Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her hjemme
Artikkelside

i stumper og stykker

Betydning og bruk

i veldig små biter;
i fillebiter;
Sjå: stump, stykke
Eksempel
  • rive i stumper og stykker;
  • berget ble sprengt i stumper og stykker
Artikkelside

transfigurasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin transfiguratio; jamfør trans-

Betydning og bruk

  1. omskaping til en annen skikkelse eller form
  2. i kristendom: Kristi forklarelse på berget Tabor
Artikkelside

forsenkning, forsenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forsenke;
    nedboring
    Eksempel
    • forsenkning av skruer
  2. noe som lavere enn sine omgivelser;
    Eksempel
    • byen ligger i en forsenkning i terrenget;
    • en forsenkning i berget
Artikkelside

kull 2, køl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kol

Betydning og bruk

  1. svart, brennbart stoff med høyt innhold av karbon (2, enten utvunnet av berget eller produsert ved å tørrdestillere tre
    Eksempel
    • bryte kull;
    • fyre med kull;
    • svart som kull
  2. Eksempel
    • tegne med kull
Artikkelside

bergta

verb

Betydning og bruk

  1. i folketroen: lokke (folk) inn i berget
  2. i overført betydning: forhekse, fortrylle
    Eksempel
    • musikken bergtok henne
Artikkelside

berging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å berge, bli berget, redning
    Eksempel
    • bergingen var vanskelig
  2. Eksempel
    • finne berging
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol, trolle ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: (stort) stygt, sterkt og ofte farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen, berget eller sjøen
    Døme
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller eit troll (1)
  3. slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning, særleg menneske
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ho er eit troll av ei syster;
    • eit troll til hest
  4. jamfør trolle (2
    Døme
    • trugslane på nettet vart følgde opp av politiet og trolla vart haldne ansvarlege
  5. nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
    Døme
    • det er mykje troll i graset
  6. Døme
    • skade nokon med troll

Faste uttrykk

  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av
Artikkelside

kuve

kuva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere kuven
  2. dunge opp

Faste uttrykk

  • kuve seg
    kvelve seg opp;
    bli kuven
    • deigen kuvar seg;
    • berget kuva seg
Artikkelside

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

  1. heil eller samanhengande steinmasse;
    Døme
    • byggje på berg;
    • nakne berget stikk fram
  2. fjellslag, bergart
    Døme
    • hardt berg
  3. stor høgd av berg (1);
    (lite) fjell
    Døme
    • mellom bakkar og berg utmed havet;
    • stø som berg
  4. stor haug, dunge
    Døme
    • eit berg av mjølsekker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
  • stå som i berg
    stå heilt fast
    • maskinen stod som i berg
  • tru kan flytte berg
    tru kan utrette store ting
Artikkelside

soltørke, solturke

soltørka, solturka

verb

Tyding og bruk

tørke i solvarmen
Døme
  • dei sat på det varme berget og soltørka
Artikkelside

bortanfor, bortafor

preposisjon

Tyding og bruk

på den andre sida (av);
lenger bort enn
Døme
  • bortanfor berget;
  • eg hadde ei venninne tre hus bortanfor
Artikkelside

kuve seg

Tyding og bruk

kvelve seg opp;
bli kuven;
Sjå: kuve
Døme
  • deigen kuvar seg;
  • berget kuva seg
Artikkelside

bergfast

adjektiv

Opphav

av berg

Tyding og bruk

  1. som heng saman med berget
  2. fast, urikkande som berg
    Døme
    • ei bergfast tru
Artikkelside

bergheller

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

heller (1, hole i berget
Artikkelside

skute 2

skuta

verb

Opphav

norrønt skúta; av skut (1

Tyding og bruk

henge utover;
stikke fram
Døme
  • berget skuter fram over vegen
Artikkelside

ekko

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. lyd som blir kasta tilbake frå ein fjellvegg eller liknande;
    Døme
    • berget gav ekko;
    • høyre ekkoet når ein roper
  2. noko som blir repetert eller vender tilbake
    Døme
    • eit ekko frå fortida;
    • dei er ekko av internasjonale trendar;
    • orda dukkar opp att som eit ekko i siste strofe
Artikkelside
Side 1 av 3