Bokmålsordboka
berge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å berge | berger | berga | har berga | berg! |
berget | har berget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
berga + substantiv | berga + substantiv | den/det berga + substantiv | berga + substantiv | bergende |
berget + substantiv | berget + substantiv | den/det bergede + substantiv | bergede + substantiv | |
den/det bergete + substantiv | bergete + substantiv |
Opphav
norrønt bjarga ‘frelse, redde’, opprinnelig ‘skjule’Betydning og bruk
- bringe i hus, sikkerhet
Eksempel
- berge avlingen
- i idrett, i overført betydning: unngå tap, nedrykk
Eksempel
- berge seieren
Faste uttrykk
- berge seg
- (greie å) forsørge seg
- kystbefolkningen kunne berge seg med fisk
- (greie å) redde seg
- de berget seg opp av sjøen
- berge seilminke på seilføringen (i sterk vind)