Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
48 treff
Bokmålsordboka
26
oppslagsord
backpacker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
bækˊkpæker
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
turist som reiser med bagasjen i ryggsekk, ofte i flere måneder
;
ryggsekkturist
Eksempel
reise som backpacker til Australia
Artikkelside
trillevogn
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vogn med små hjul
Eksempel
flyplassen har trillevogner til å ha bagasjen på
Artikkelside
tralle
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
trolley
, av
troll
‘dreie rundt, rulle’
Betydning og bruk
liten vogn
eller
kjerre med små hjul, særlig brukt til å frakte ting på
Eksempel
stable bagasjen på en tralle
;
legge bøkene over på en tralle
Artikkelside
vending
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
vende
(
2
II
, 2)
;
snuing
(1)
, svinging
Eksempel
gjøre en rask vending mot høyre
;
finte ut noen med en kjapp vending
vende
(
1
I)
,
runde
(
1
I
, 2)
Eksempel
gå flere
vendinger
etter vann
;
de tok bagasjen i en vending
endret retning eller utvikling
;
forandring
,
vendepunkt
(3)
Eksempel
samtalen tok en overraskende vending
;
krigen tok en ny
vending
;
saken fikk en uventet
vending
måte å si noe på
;
uttrykk
Eksempel
kunne mange gamle ord og
vendinger
;
bli omtalt i rosende vendinger
Faste uttrykk
en stående vending
et
fast uttrykk
i vendingen
i tankegangen eller måten å utføre noe på
være rask i vendingen
;
om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen
Artikkelside
slit
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slit
Betydning og bruk
det å
slite
(4)
;
hardt arbeid
;
strev
(1)
Eksempel
det daglige
slitet
;
det var et slit å få med seg all bagasjen
;
det var mye slit og strev før jeg bestod eksamen
;
vi nådde målet etter mye slit og møye
det at noe slites
;
slitasje
Eksempel
buksa var blank av
slit
Artikkelside
toller
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tollari
;
lavtysk
tolner
Betydning og bruk
person som kontrollerer reisende, bagasje og gods på en grense
Eksempel
bagasjen ble undersøkt av tollerne
i bibelspråk
: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
Eksempel
tollere
og syndere
Artikkelside
være i stand til
Betydning og bruk
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
;
Se:
stand
Eksempel
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv
;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av eldre
stande
‘stå’,
jamfør
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
forfatning
(1)
, tilstand
;
orden
Eksempel
bilen er i kjørbar
stand
;
badet er i dårlig
stand
sosial rang,
status
(1)
Eksempel
i hans stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Eksempel
fuglehunden fikk
stand
etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg
;
i ord som
avstand
,
oljestand
,
motstand
og
vannstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organsiere
;
ordne
de fikk i stand et stort selskap
;
han stelte i stand til jul
;
de lagde i stand en utstilling
gjøre seg i stand
gjøre seg klar
;
forberede seg
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen
;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
holde stand
ikke gi etter eller svikte
;
stå fast
soldatene holdt stand mot angrepet
;
regnværet holder stand ut uka
komme i stand
bli organisert eller arrangert
våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
sette/gjøre i stand
få i orden
;
ordne, reparere
de satte i stand hagen
;
hun gjorde i stand rommene
være i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv
;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside
i forveien
Betydning og bruk
Se:
forvei
foran
(4)
,
først
(1)
Eksempel
gå i forveien
;
de sendte bagasjen i forveien
tidligere,
før
(
3
III
, 1)
Eksempel
to dager i forveien
;
bomben ble varslet to timer i forveien
på forhånd
Eksempel
alt var planlagt i forveien
Artikkelside
på avveier
Betydning og bruk
på feil sted
;
på feil vei når det gjelder moral eller livsførsel
;
Se:
avvei
Eksempel
saueflokken kan komme på avveier
;
bagasjen er kommet på avveier
;
hun er kommet på avveier
;
føre noen på avveier
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
bagasjehall
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område på ein flyplass der ein hentar bagasjen etter ein flytur
;
jamfør
hall
(
1
I
, 1)
Artikkelside
tollar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tollari
;
lågtysk
tolner
Tyding og bruk
person som kontrollerer reisande, bagasje og gods på ei grense
Døme
tollarane undersøkte bagasjen
i bibelmål: person som bleir forakta fordi han kravde inn skatt for romarane
Døme
tollarar og syndarar
Artikkelside
utlevering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å stille ope fram eller avsløre
Døme
ei nådelaus utlevering av motstandaren
det å levere ut
Døme
utlevering av reisegods
stad der noko blir utlevert
Døme
hente bagasjen på utleveringa
Artikkelside
fortolle
fortolla
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
toll
(
1
I)
Tyding og bruk
la bli granska i tollen
;
betale toll for
Døme
fortolle bagasjen
;
få ei vare fortolla
Artikkelside
sending
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sending
Tyding og bruk
det å sende noko
Døme
sending av bagasjen
kringkasting av
program
(4)
Døme
eg høyrer mykje på lokale sendingar
;
han hadde si siste sending som programleiar
noko som blir sendt på éin gong
;
parti
(3)
,
ladning
(3)
Døme
få ei sending med kjøt
om eldre forhold: matvarer som folk tok med til dømes til bryllaup eller til ei kvinne som nyleg hadde fått barn
;
gåve
(1)
Døme
gå med sending
;
ha med sending
Artikkelside
føreveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Faste uttrykk
i føreveg
føre
(
3
III
, 1)
,
først
(
3
III
, 4)
gå i førevegen
;
sende bagasjen i føreveg
tidlegare,
før
(
3
III
, 1)
eit år i førevegen
på førehand
,
før
(
3
III
, 2)
;
føreåt, frå før
alt var planlagt i førevegen
i førevegen
føre
(
3
III
, 1)
,
først
(
3
III
, 4)
gå i førevegen
;
sende bagasjen i førevegen
tidlegare,
før
(
3
III
, 2)
eit år i førevegen
på førehand
,
før
(
3
III
, 2)
;
føreåt, frå før
alt var planlagt i førevegen
Artikkelside
band
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
band
;
samanheng
med
binde
Tyding og bruk
snor
,
snøre
(
1
I)
,
reip
,
tau
Døme
løyse bandet på sekken
;
setje hunden i band
;
raude og kvite band blafra i vinden
i
overført tyding
: noko som sameiner
eller
samlar
;
tilknyting
,
samband
Døme
ha tette band til heimstaden
;
styrkje bandet mellom nabolanda
smal
strimmel
av tøy
eller
anna material
Døme
kante duken med band til pynt
;
ha band i håret
;
få band på såret
ring
(
1
I
, 2)
eller liknande
som held noko saman
Døme
setje band på ei tønne
som etterledd i ord som
tønneband
leddband
endelaus
reim
(2)
i tekstil eller gummi som går rundt
;
transportband
(1)
Døme
transportere varene på bandet
;
stå ved bandet og vente på at bagasjen kjem
remse
(
1
I)
i
polyester
(1)
med finfordelt
magnetisk
(1)
material til å ta opp bilete på
eller
lyd med
Døme
intervjuet vart teke opp på band
rygg og perm på ei bok
;
bind
(4)
kvar av bøkene i eit større bokverk
;
bind
(5)
Døme
andre bandet av Norsk Ordbok
kant
(
1
I)
,
grense
(
1
I)
som etterledd i ord som
skogband
vedband
bundel av kornstrå
;
kornband
ring
(
1
I
, 1)
,
lenkje
(
1
I
, 1)
eller liknande
til pynt
som etterledd i ord som
armband
halsband
tverrtre som held saman borda i ein båt
;
bindetre mellom standarane i ein bygning
overgang mellom to dalar som hallar i kvar si lei
Faste uttrykk
leggje band på
avgrense
(2)
,
minke
(2)
hendinga la band på engasjementet
leggje band på seg
tøyme
(1)
seg
leggje i band
binde, leggje i tvangstrøye
på løpande band
som går i eitt utan avbrot
;
kontinuerleg
tragediene følgjer på løpande band
Artikkelside
visitere
visitera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
visitare
‘vitje’, opphavleg av
videre
‘sjå’
Tyding og bruk
undersøkje, sjå etter
;
ransake
(1)
Døme
tollarane visiterte bagasjen
;
oppsynsfartøyet borda og visiterte trålaren for å kontrollere fangstmengda og maskevidda på trålen
vere på
visitas
Artikkelside
gjennomlyse
gjennomlysa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lyse heilt gjennom
granske med røntgenstrålar
Døme
vektaren gjennomlyser bagasjen
Artikkelside
i førevegen
Tyding og bruk
Sjå:
føreveg
føre
(
3
III
, 1)
,
først
(
3
III
, 4)
Døme
gå i førevegen
;
sende bagasjen i førevegen
tidlegare,
før
(
3
III
, 2)
Døme
eit år i førevegen
på førehand
,
før
(
3
III
, 2)
;
føreåt, frå før
Døme
alt var planlagt i førevegen
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100