Artikkelside

Bokmålsordboka

runde 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en runderundenrunderrundene

Opphav

gjennom tysk; fra fransk av rond ‘rund’

Betydning og bruk

  1. bevegelse i ring, rundgang
    Eksempel
    • ta, gå en runde i skogen, i lysløypa;
    • ha igjen tre runder på 5000 m;
    • gå (hele) rundense på, undersøke alt som hører med til noe
  2. Eksempel
    • en boksekamp over ti runder;
    • andre runde i cupen;
    • forhandlingene går inn i siste rundegår mot slutten