Nynorskordboka
ring 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ring | ringen | ringar | ringane |
Opphav
norrønt hringrTyding og bruk
- sirkelforma linje;
Døme
- ring rundt månen varslar snø;
- glasa set ringar på bordet;
- danse i ring;
- gå i ring
- podium med tau rundt til boksekamp;
- lag, organisasjon
- som etterledd i ord som
- forsøksring
- leikarring
- spionring
- samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad
Faste uttrykk
- dei olympiske ringanesymbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
- ringen er sluttanoko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
- slå ring omverne, beskytte
- slekt og vener slo ring om han
- som ringar i vatnetom rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
som eld i tørt gras