Bokmålsordboka
snuing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snuing | snuingen | snuinger | snuingene |
| hunkjønn | ei/en snuing | snuinga | ||
Betydning og bruk
- det å snu (2, 2);vending
Eksempel
- det var uvanlig mye rygging og snuing på parkeringsplassen i dag
Eksempel
- være rask i snuingen