Artikkelside

Nynorskordboka

tøyme

tøyma

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tøymaå tøymetøymertøymdehar tøymttøym!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
tøymd + substantivtøymt + substantivden/det tøymde + substantivtøymde + substantivtøymande

Opphav

norrønt teyma; av taum

Tyding og bruk

  1. eller halde styr på;
    Døme
    • tøyme tunga si, hugen sin;
    • tøyme villskapen sin, sinnet sitt;
    • tøyme seg;
    • tanken er ikkje god å tøyme
  2. dra, hale (etter ein taum, eit tau eller liknande)
    Døme
    • tøyme inn fisk;
    • tøyme ei ku etter lasset
  3. fiske med stong og taum