Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
243 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

årsak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt órsǫk; fra lavtysk orsake ‘grunn, påskudd’

Betydning og bruk

noe som er nødvendig for at noe annet skal inntreffe;
grunn, forutsetning
Eksempel
  • årsak og virkning;
  • være årsak til en ulykke;
  • skje av ukjente årsaker;
  • finne årsaken til noe;
  • gi noen årsak til å føle seg engstelig

Faste uttrykk

  • ingen årsak!
    brukt som svar på en takk eller en unnskyldning
Artikkelside

årsake

verb

Betydning og bruk

Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    • gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    • gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside

tenkbar

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan tenke seg fram til;
    Eksempel
    • vi trenger alle tenkbare løsninger
  2. som er mulig eller sannsynlig
    Eksempel
    • det fins bare ett tenkbart alternativ;
    • en tenkbar årsak til brannen
Artikkelside

slik som

Betydning og bruk

Se: slik
  1. brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
    Eksempel
    • jeg vil bli slik som du er
  2. brukt foran en opprekning eller eksempler
    Eksempel
    • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
  3. brukt i utrop
    Eksempel
    • slik som dere roter!
  4. brukt for å uttrykke årsak
    Eksempel
    • jeg får ikke sove slik som dere bråker
Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. som har den eller den egenskapen;
    av det eller det slaget;
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
  2. den slags
    Eksempel
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
    Eksempel
    • slike ski han hadde!
    • og slikt skal være lærer!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjøre
    like godt kunne gjøre det ene som det andre
  • slik som
    • brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
      • jeg vil bli slik som du er
    • brukt foran en opprekning eller eksempler
      • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
    • brukt i utrop
      • slik som dere roter!
    • brukt for å uttrykke årsak
      • jeg får ikke sove slik som dere bråker
  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Eksempel
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Eksempel
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Eksempel
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Eksempel
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Eksempel
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene ned i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Eksempel
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. være synlig eller framstående i en viss retning fra en skjult posisjon
    Eksempel
    • høye fjell stakk ende til værs;
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • hodet stikker ut av vinduet;
    • føttene stikker fram under dyna;
    • tennene stikker ned fra overleppa
  8. i ballspill: treffe med ball
    Eksempel
    • hun var flink til å stikke motspillerne
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Eksempel
    • stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe);
    jamfør avstikkende
  • stikke dypt
    • nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    • ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    planlegge retning
    • stikke ut kursen;
    • stikke ut en vei
Artikkelside

en torn i øyet/kjøttet

Betydning og bruk

en årsak til uvilje, misunnelse, irritasjon eller lignende;
noe som (stendig) plager en;
Se: torn
Eksempel
  • journalistene var en torn i øyet på diktatoren;
  • bli oppfattet som en torn i kjøttet
Artikkelside

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Betydning og bruk

  1. hard, spiss og stikkende utvekst på plante;
    Eksempel
    • buskene var fulle av torner;
    • hunden fikk en torn i poten
  2. beinlignende spiss og stikkende utvekst på enkelte dyr
  3. fortykkelse i overhuden, særlig på tærne, med en tapp som vokser innover og gir smerter;
  4. i overført betydning: noe ubehagelig;

Faste uttrykk

  • en torn i øyet/kjøttet
    en årsak til uvilje, misunnelse, irritasjon eller lignende;
    noe som (stendig) plager en;
    jamfør ha et horn i siden til
    • journalistene var en torn i øyet på diktatoren;
    • bli oppfattet som en torn i kjøttet
  • ingen rose uten torner
    selv den vakreste ting har feil, ulemper eller problemer
Artikkelside

utløse, utløyse

verb

Betydning og bruk

  1. frigjøre, sette i virksomhet, la komme til uttrykk
    Eksempel
    • eksperimentet utløste strømbrudd;
    • deflasjon utløser arbeidsledighet;
    • konkurransen var slutt og spenningen dermed utløst
  2. få i gang eller være årsak til
    Eksempel
    • utløse krig;
    • forlaget utløste protester
  3. få tilbake mot betaling;
    Eksempel
    • utløse noe som er pantsatt
Artikkelside

Nynorskordboka 127 oppslagsord

årsak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt órsǫk; frå lågtysk orsake ‘grunn, påskot’

Tyding og bruk

noko som er ein føresetnad eller eit vilkår for noko anna;
grunn, føresetnad
Døme
  • årsak og verknad;
  • vere årsak til noko;
  • finne årsaka til feilen;
  • for stor fart er årsak til mange ulykker;
  • dette hende av naturlege årsaker

Faste uttrykk

  • inga årsak!
    brukt som svar på ein takk eller ei orsaking
Artikkelside

tenkbar

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein kan tenkje seg fram til;
    Døme
    • dei nytta alle tenkbare triks
  2. som er mogleg eller sannsynleg
    Døme
    • eit høgst tenkbart scenario;
    • ei tenkbar årsak til ulykka
Artikkelside

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

slik som

Tyding og bruk

Sjå: slik
  1. brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
    Døme
    • eg vil bli slik som du er
  2. brukt framfor ei opprekning eller døme
    Døme
    • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
  3. brukt i utrop
    Døme
    • slik som de rotar!
  4. brukt for å uttrykkje årsak
    Døme
    • eg får ikkje sove slik som de bråkar
Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Døme
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt
Artikkelside

stikke under

Tyding og bruk

ha ukjent årsak;
Sjå: stikke
Døme
  • her må det stikke noko under
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira ned i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. vere synleg eller framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
    Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs;
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska;
    • hovudet stakk ut av vindauget;
    • føtene stikk fram under dyna;
    • føtene stakk ned frå kjolen
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko);
    jamfør avstikkande
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke ut ein veg
Artikkelside

ein torn i auget

Tyding og bruk

årsak til uvilje, misunning, irritasjon eller liknande;
noko som (stendig) plagar ein;
Sjå: torn
Døme
  • nybygget var ein torn i auget på naboane
Artikkelside

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Tyding og bruk

  1. hard, spiss og stikkande utvekst på plante;
    Døme
    • buskane er fulle av tornar;
    • katten fekk ein torn i poten
  2. beinliknande spiss og stikkande utvekst på nokre dyr
  3. hard klump i overhuda, særleg på tærne, med ein hard spiss som veks innover og gjev smerter;
  4. i overført tyding: noko ubehageleg;
    Døme
    • kvardagen er full av tornar

Faste uttrykk

  • ein torn i auget
    årsak til uvilje, misunning, irritasjon eller liknande;
    noko som (stendig) plagar ein
    • nybygget var ein torn i auget på naboane
  • inga rose utan tornar
    sjølv den vakraste ting har feil, ulemper eller problem
Artikkelside