Avansert søk

671 treff

Bokmålsordboka 314 oppslagsord

kalender

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra middelalderlatin calendarium ‘liste over ting man skylder’ av calendae ‘første dagen i måneden’

Betydning og bruk

  1. oversikt over dager, uker og måneder i et visst år;
    Eksempel
    • se på kalenderen
  2. bok, program eller lignende til å holde orden på avtaler, gjøremål og merkedager
    Eksempel
    • jeg skal skrive det ned i kalenderen;
    • møtet ligger i kalenderen på mobilen;
    • jeg skal sjekke i kalenderen når vi kan møtes
  3. system for tidsregning
    Eksempel
    • den julianske kalenderen
  4. årbok (med navnelister og lignende)

ibidem

adverb

Opphav

latin

Betydning og bruk

på samme sted (brukt ved henvisning til en bok);
forkortet ib. eller ibid.

nummerere

verb

Opphav

av latin numerare ‘telle’; jamfør nummer

Betydning og bruk

forsyne med tall i rekkefølge
Eksempel
  • nummerere sidene i en bok
  • brukt som adjektiv
    • nummererte plasser

monografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono- og -grafi (1

Betydning og bruk

bok eller avhandling med beskrivelse av et avgrenset emne

morobok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok med morsomt innhold til underholdning

korrektur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av korrigere

Betydning og bruk

  1. gjennomsyn og retting av en tekst før publisering
    Eksempel
    • lese korrektur på en bok;
    • oppdage feil under korrekturen
  2. Eksempel
    • boka foreligger i korrektur;
    • få den siste korrekturen fra trykkeriet

heltinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne som er kjent for stort mot eller store bragder;
    jamfør helt (1)
    Eksempel
    • hun er en av heltinnene fra krigen;
    • hun vil bli husket som en heltinne
  2. (modig og selvoppofrende) kvinnelig hovedperson i bok eller film;
    jamfør helt (2)
    Eksempel
    • hun spiller heltinnen i serien;
    • heldigvis gikk det bra til slutt for heltinnen
  3. hovedpersonen i en viss situasjon;
    person som blir beundret eller tilbedt;
    jamfør helt (3)
    Eksempel
    • bli heltinne etter seieren;
    • mange unge talenter har henne som heltinne

helt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med hauld

Betydning og bruk

  1. person som er blitt berømt for stort mot eller store bedrifter
    Eksempel
    • kjempe som en helt;
    • bære sine plager som en helt;
    • havets helter;
    • hverdagens helter;
    • uten mat og drikke duger helten ikke
  2. (modig og selvoppofrende) hovedperson i film eller bok
    Eksempel
    • helten i romanen;
    • helten og skurken i serien
  3. hovedpersonen i en viss situasjon;
    person som blir beundret eller tilbedt
    Eksempel
    • niåringen ble dagens helt på grunn av sin snarrådige opptreden;
    • hun var den store helten etter kampen;
    • han er helten til mange unge musikere

historie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

Nynorskordboka 357 oppslagsord

kalender

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomalderlatin calendarium ‘skuldliste’ av calendae ‘første dagen i månaden’

Tyding og bruk

  1. oversikt over dagar, veker og månader i eit visst år;
    Døme
    • sjå på kalenderen
  2. bok, program eller liknande til å halde orden på avtaler, gjeremål og merkedagar
    Døme
    • eg skal skrive det ned i kalenderen;
    • møtet ligg i kalenderen på mobilen;
    • eg skal sjekke i kalenderen om det passar for meg den dagen
  3. system for tidsrekning
    Døme
    • den julianske kalenderen
  4. årbok (med namnelister og liknande)

kallsbok

substantiv hokjønn

Opphav

av kall (2

Tyding og bruk

bok der presten fører inn opplysningar om embetet

ibidem

adverb

Opphav

latin

Tyding og bruk

på same staden (brukt når ein viser til ei bok);
forkorta ib. eller ibid.

nummerere

nummerera

verb

Opphav

av latin numerare ‘telje’; jamfør nummer

Tyding og bruk

setje nummer på
Døme
  • nummerere sidene i ei bok
  • brukt som adjektiv
    • nummererte plassar på kino

morobok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok med morosamt innhald til underhaldning

monografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono- og -grafi (1

Tyding og bruk

bok eller avhandling med skildring av eit avgrensa emne

heltinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvinne som er kjend for stort mot eller store bragder;
    jamfør helt (1)
    Døme
    • ho er ei av heltinnene frå krigen;
    • ho blir hugsa som ei heltinne
  2. (modig og usjølvisk) kvinneleg hovudperson i bok eller film;
    jamfør helt (2)
    Døme
    • ho spelar heltinna i serien;
    • heldigvis enda det godt for heltinna
  3. hovudperson i ein viss situasjon;
    person som blir beundra eller tilbeden;
    jamfør helt (3)
    Døme
    • den store heltinna etter kampen;
    • mange unge musikarar har henne som heltinne

helt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med hauld

Tyding og bruk

  1. person som er kjend for stort mot eller store bragder
    Døme
    • dei kom heim frå krigen som heltar;
    • heltar på havet;
    • døy som ein helt
  2. (modig og usjølvisk) hovudperson i film eller bok
    Døme
    • helten i romanen;
    • helten og skurken i serien
  3. hovudperson i ein viss situasjon;
    person som blir beundra eller tilbeden
    Døme
    • ho vart dagens helt etter å ha redda han;
    • han vart den store helten etter sigeren;
    • ho er helten til mange unge skihopparar

makt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt makt, frå lågtysk; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling;
    sterk innverknad;
    Døme
    • kunnskap er makt;
    • ha makt over nokon;
    • ta makta i landet;
    • kome til makta;
    • det står ikkje i mi makt å hindre det
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Døme
    • ei nøytral makt;
    • gå i teneste hos ei framand makt
  3. kraft, styrke
    Døme
    • eg har inga makt i armane;
    • bruke makt for å opne døra;
    • ta i av all makt
  4. vald, tvang
    Døme
    • bruke makt for å oppnå noko;
    • eg tok frå henne lommeboka med makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturleg vesen
    Døme
    • gode og vonde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noko/nokon i si makt
    få eller ha råderett over noko eller nokon
  • ha ordet i si makt
    vere god til å uttrykkje seg
  • setje makt bak noko
    tvinge fram noko
    • ha vilje til å setje makt bok krava
  • stå ved makt
    vere gyldig

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt