Bokmålsordboka
nummerere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nummerere | nummererer | nummererte | har nummerert | nummerer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nummerert + substantiv | nummerert + substantiv | den/det nummererte + substantiv | nummererte + substantiv | nummererende |
Opphav
av latin numerare ‘telle’; jamfør nummerBetydning og bruk
forsyne med tall i rekkefølge
Eksempel
- nummerere sidene i en bok
- brukt som adjektiv
- nummererte plasser