Artikkelside

Bokmålsordboka

kalender

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kalenderkalenderenkalenderekalenderne
kalendrekalendrerkalendrene

Opphav

gjennom tysk; fra middelalderlatin calendarium ‘liste over ting man skylder’ av calendae ‘første dagen i måneden’

Betydning og bruk

  1. oversikt over dager, uker og måneder i et visst år;
    Eksempel
    • se på kalenderen
  2. bok, program eller lignende til å holde orden på avtaler, gjøremål og merkedager
    Eksempel
    • jeg skal skrive det ned i kalenderen;
    • møtet ligger i kalenderen på mobilen;
    • jeg skal sjekke i kalenderen når vi kan møtes
  3. system for tidsregning
    Eksempel
    • den julianske kalenderen
  4. årbok (med navnelister og lignende)