Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
964 treff

Bokmålsordboka 444 oppslagsord

åpningstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

del av dagen (eller av visse dager) da en forretning, et kontor eller lignende holder åpent
Artikkelside

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne velbehag og lyst av
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten;
    • han nøt virkelig livet;
    • vi må nyte finværet når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Eksempel
    • hun nyter stor tillit i befolkningen;
    • nyte visse rettigheter
  3. smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
    Eksempel
    • de nøt et glass vin til maten;
    • hun nyter alltid en sigarett etter middag;
    • nyte rusmidler

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

pasjonsfrukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

spiselig rødlilla eller gul frukt av visse arter av pasjonsblomsten
Artikkelside

passtvang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at en trenger pass (3 for å legitimere seg i visse utland eller når en skal passere visse grenser;
motsatt passfrihet
Artikkelside

parole

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘ord’, fra middelalderlatin; samme opprinnelse som parabel

Betydning og bruk

  1. oppfordring til felles holdning i visse situasjoner;
    Eksempel
    • parolen ‘Arbeid til alle’
  2. orienterings- og instruksjonsmøte ved politiavdeling
Artikkelside

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som hører til, vedkommer’

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å betegne opprinnelse (på et sted, i et land), forhold (til en bevegelse og lignende);
  2. suffiks brukt til å danne betegnelser på mineraler og fossiler;
  3. suffiks brukt i betegnelser på visse insekter;
    i ord som termitt (1
  4. suffiks brukt i betegnelser på visse salter og estere;
    i ord som nitritt og sulfitt
  5. suffiks brukt i betegnelser på eksplosiver;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks brukt i betegnelser på visse andre stoffer;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i betegnelser på blomster;
    i ord som margeritt
Artikkelside

ispose

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanntett pose med is som brukes til avkjøling ved visse skader eller sykdomstilfeller
Artikkelside

mule 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt múli; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. munnparti hos visse større dyr, særlig drøvtyggere og hest
    Eksempel
    • klappe hesten på mulen
  2. åpning på pose eller sekk
Artikkelside

førstekammer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kammer (3) i nasjonalforsamlingen i visse land
Artikkelside

ordførerkjede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjede som en ordfører bærer ved visse anledninger
Artikkelside

Nynorskordboka 520 oppslagsord

oker

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av gresk okhros ‘bleikgul’

Tyding og bruk

  1. samnemning for visse jordmineral med gul, brun eller raud farge
  2. skitengult fargestoff av oker (1);
    Døme
    • huset er måla i oker
Artikkelside

odelsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

  1. rett som medlemer av ei slekt etter visse reglar har til å eige eller løyse inn ein jordbrukseigedom dersom han i minst tjue år har høyrt til ei og same slekta
    Døme
    • han vil bruke odelsretten på garden
  2. del av rettssystemet som gjeld odel
Artikkelside

offisinell

adjektiv

Tyding og bruk

om legemiddel: som fyller visse krav for godkjenning;
oppteken i farmakope
Artikkelside

pip 3

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å attgje lyd frå visse dyr, særleg fuglar
Døme
  • pip! sa småfuglen
Artikkelside

høns

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿns; samanheng med høne

Tyding og bruk

  1. fjørkledd fugl (1) med kam (3) og hakelapp som blir brukt som husdyr til egg- og kjøtproduksjon;
    Gallus domesticus
    Døme
    • halde høns;
    • sleppe ut hønsa
  2. i namn på visse andre hønsefuglar

Faste uttrykk

  • ei fjør som blir til fem høns
    noko lite som blir overdrive umåteleg
Artikkelside

palmevin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

alkoholhaldig drikk av gjæra saft frå stamma av visse palmearter
Artikkelside

-on

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for visse gassar;
    i ord som krypton, neon og radon
  2. suffiks i nemning for elementærpartiklar;
    i ord som nøytron og proton
  3. suffiks i nemning for visse organiske sambindingar;
    i ord som foton, keton og aceton
Artikkelside

opningstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av dagen (eller av visse dagar) da ei forretning, eit kontor eller liknande held ope
Artikkelside

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset
Artikkelside

for så vidt, for so vidt

adverb

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje ei viss grad av semje eller visse;
i og for seg, for den saks skuld;
Døme
  • ho kan for så vidt kome inn no, men det passar betre i morgon;
  • eg kan for så vidt gå med på det
Artikkelside
Side 5 av 52