Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
103 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

selvfornyelse, sjølfornyelse

substantiv hankjønn

selvfornying, sjølfornying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fornye seg selv ved egen kraft eller utvikling
Eksempel
  • ha, mangle evne til selvfornyelse
Artikkelside

savne, sakne

verb

Opphav

norrønt sakna; beslektet med sake (3

Betydning og bruk

  1. mangle, være uten
    Eksempel
    • savne evne til å gjennomføre noe;
    • ikke savne noe;
    • vi savner et teater her i byen
  2. oppdage at en har mistet noe, at noe er borte
    Eksempel
    • savne lommeboka si;
    • to mann er savnet i fjellet
    • som substantiv i perfektum partisipp:
      • de savnede er funnet i god behold
  3. kjenne (smertelig) lengsel etter noe(n)
    Eksempel
    • savne selskap;
    • være dypt savnet
Artikkelside

formell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som formal

Betydning og bruk

  1. etter reglene;
    som angår den ytre formen
    Eksempel
    • formelt har hun rett, men ikke reelt;
    • klage på formelle feil ved eksamen;
    • mangle formell kompetanse
  2. som holder strengt på formene;
    Eksempel
    • han er svært formell;
    • formelle situasjoner

Faste uttrykk

  • formelt subjekt
    ord, vanligvis det eller der, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
    • i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
Artikkelside

folkevett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sunn forstand
Eksempel
  • bruke vanlig folkevett;
  • mangle folkevett
Artikkelside

fattes

verb

Opphav

av få (1

Betydning og bruk

mangle
Eksempel
  • meg fattes intet
Artikkelside

erfaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ferdighet, innsikt eller viten som er oppnådd gjennom egen opplevelse eller øvelse
    Eksempel
    • mangle erfaring;
    • hun er en kvinne med erfaring;
    • han har stor erfaring på dette feltet
  2. hendelse, observasjon eller opplevelse som gir innsikt
    Eksempel
    • gjøre sine erfaringer;
    • ha gode erfaringer med noe;
    • hun ble en erfaring rikere

Faste uttrykk

  • av erfaring
    basert på egen opplevelse
    • tale av erfaring;
    • vite noe av bitter erfaring
Artikkelside

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk de(i)l

Betydning og bruk

  1. avgrenset stykke (1, 1) av en helhet;
    Eksempel
    • mangle en del;
    • sette inn nye deler;
    • bilen består av mange deler
  2. delmengde av en helhet
    Eksempel
    • alle deler av befolkningen;
    • i første del av programmet;
    • store deler av året;
    • det var en del av avtalen
  3. mulig alternativ
    Eksempel
    • jeg vil ikke anbefale noen av delene;
    • begge deler er riktig
  4. det å ha eierskap i eller være med på;
    Eksempel
    • ta del i feiringen;
    • ha del i foreldreansvaret;
    • få sin del av arven;
    • også barna kan ta del i arbeidet

Faste uttrykk

  • bli noen til del
    bli gitt til noen;
    falle i noens lodd (1
    • oppmerksomheten som ble henne til del;
    • kritikkene som har blitt dem til del
  • en del
    nokså mange eller mye
    • i en del tilfeller;
    • dette medfører en del arbeid;
    • det kom en del mennesker;
    • han var en del skadet i fjor
  • for all del
    mer enn noe annet;
    framfor alt
    • husk for all del å drikke nok vann!
  • for den del
    for den saks skyld;
    i og for seg
    • eller noe annet for den del;
    • det holder med en kopp kaffe for den del
  • for noens del
    • etter noens ønske eller preferanse
      • for min del vil jeg si meg enig;
      • direktøren synes for sin del at det var en god idé;
      • for hans del passer det bra
    • for noen eller noe;
      på grunn av
      • sesongen var over for hans del;
      • det blir for dyrt for vår del;
      • vi gjør ikke dette for pengenes del
  • i alle deler
    på alle måter
    • det er i alle deler en sørgelig historie
  • til dels
    til en viss grad;
    delvis
    • det var meldt opphold og til dels pent vær
Artikkelside

defekt 2

adjektiv

Opphav

av latin deficere ‘mangle’; jamfør perfekt

Betydning og bruk

som ikke fungerer slik det skal;
i stykker;
Eksempel
  • dørlåsen var defekt;
  • en defekt fryseboks
Artikkelside

data 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin datum ‘(det) som er gitt’

Betydning og bruk

  1. opplysninger om verden som blir brukt i forskning, databehandling eller liknende
    Eksempel
    • samle inn data;
    • analysere store mengder data;
    • mangle de nødvendige data for å ta en beslutning;
    • rapporten var basert på data fra flere undersøkelser
  2. representasjon av et digitalt innhold
    Eksempel
    • overføring av store mengder data;
    • lagre flere gigabyte med data
  3. kortord for datateknologi
    Eksempel
    • ha peiling på data;
    • de ansatte må bli bedre på data
Artikkelside

dannelse

substantiv hankjønn

danning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å danne
    Eksempel
    • dannelse av en ny regjering;
    • dannelse av skyer på himmelen
  2. resultat av en dannelse (1)
    Eksempel
    • en sterk dannelse;
    • trådformede dannelser i cellene
  3. tilegnelse (1) av kunnskap, viten og erfaring gjennom oppdragelse, utdanning og sosialisering
    Eksempel
    • bidra til læring og dannelse;
    • programmet bidrar til folkeopplysning og dannelse
  4. resultat av dannelse (3) som kjennetegnes av innsikt i vesentlige temaer og en verdensvant framtreden;
    Eksempel
    • mangle klassisk dannelse;
    • vise alminnelig dannelse;
    • moralsk dannelse
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

sakne

sakna

verb

Opphav

norrønt sakna; samanheng med sake (3

Tyding og bruk

  1. vere utan, mangle
    Døme
    • eg saknar ein skikkeleg kniv til dette arbeidet;
    • ikkje sakne nokon ting;
    • sakne verda ein augeblink – sove litt
  2. oppdage at ein har mista noko, at noko er borte
    Døme
    • sakne lommeboka si;
    • to ungdomar er sakna i fjellet
  3. kjenne ein (sår) lengt etter noko(n)
    Døme
    • sakne vener;
    • vere sårt sakna
Artikkelside

feile

feila

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faillir; same opphav som fallere

Tyding og bruk

  1. ta feil, gjere mistak
    Døme
    • det er menneskeleg å feile
  2. gjere eit feilsteg (2)
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • kva er det som feiler deg?
Artikkelside

fattast

verb

Opphav

samanheng med fattig

Tyding og bruk

Døme
  • fattast pengar;
  • det fattast mykje på det
Artikkelside

ekspertise

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. samling av ferdigheiter, kunnskapar og erfaringar innanfor eit emne, fagområde eller liknande;
    Døme
    • mangle ekspertise;
    • juristar med høg ekspertise på folkerett
  2. særleg sakkunnig person eller gruppe;
    ekspert eller gruppe av ekspertar
    Døme
    • hyre inn ekspertise;
    • utanlandsk ekspertise har undersøkt området
Artikkelside

distinkt

adjektiv

Opphav

frå latin; av distingvere

Tyding og bruk

klar og tydeleg
Døme
  • distinkt uttale;
  • mangle distinkte mål for utviklinga;
  • sterk og distinkt vokal
Artikkelside

defekt 2

adjektiv

Opphav

av latin deficere ‘mangle’; jamfør perfekt

Tyding og bruk

som ikkje fungerer slik det skal;
Døme
  • dørlåsen var defekt;
  • ein defekt fryseboks
Artikkelside

data 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin datum ‘(det) som er gjeve’

Tyding og bruk

  1. opplysningar om verda som blir brukt i forsking, databehandling eller liknande
    Døme
    • samle inn data;
    • tekniske data;
    • byggje på sikre data;
    • analysere store mengder data;
    • mangle viktige data;
    • rapporten var basert på data frå fleire undersøkingar
  2. representasjon av eit digitalt innhald
    Døme
    • overføring av store mengder data;
    • ha plass til fleire gigabyte med data
  3. kortord for datateknologi
    Døme
    • jobbe med data;
    • ha peiling på data;
    • dei tilsette treng eit kurs i data
Artikkelside

bestikk 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

bestikˊk

Opphav

frå nederlandsk ‘oppstaking, avgrensing’

Tyding og bruk

(oppteikningar til) utrekning av posisjonen til eit skip
Døme
  • vere ute av bestikk – mangle den posisjonen som utrekningane syner
Artikkelside

ambisjon

substantiv hankjønn

Uttale

ambisjoˊn

Opphav

av latin ambire, opphavleg ‘gå ikring for å verve røyster, søkje embete’

Tyding og bruk

hug til å hevde seg eller til å gjere karriere;
Døme
  • ha ambisjonar i politikken;
  • ha ambisjonar om å skrive bok;
  • å mangle ambisjonar
Artikkelside
Side 5 av 6