Bokmålsordboka
nydannelse
substantiv hankjønn
nydanning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nydannelse | nydannelsen | nydannelser | nydannelsene |
| en nydanning | nydanningen | nydanninger | nydanningene | |
| hunkjønn | ei/en nydanning | nydanninga | ||
Betydning og bruk
- det å danne eller skape noe nytt
Eksempel
- nydannelsen av nerveceller
- noe som nylig er skapt eller lagd
Eksempel
- en språklig nydannelse