Bokmålsordboka
selvfornyelse, sjølfornyelse
substantiv hankjønn
selvfornying, sjølfornying
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvfornyelse | selvfornyelsen | selvfornyelser | selvfornyelsene |
| en selvfornying | selvfornyingen | selvfornyinger | selvfornyingene | |
| en sjølfornyelse | sjølfornyelsen | sjølfornyelser | sjølfornyelsene | |
| en sjølfornying | sjølfornyingen | sjølfornyinger | sjølfornyingene | |
| hunkjønn | ei/en selvfornying | selvfornyinga | selvfornyinger | selvfornyingene |
| ei/en sjølfornying | sjølfornyinga | sjølfornyinger | sjølfornyingene | |
Betydning og bruk
det å fornye seg selv ved egen kraft eller utvikling
Eksempel
- ha, mangle evne til selvfornyelse