Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
92 treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
fornøden
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterkt tiltrengt
;
nødvendig
Eksempel
ha den fornødne innsikt
;
ta med seg fornødent utstyr
Faste uttrykk
gjøre sitt fornødne
gå på do
gjøre sitt fornødne bak en busk
Artikkelside
escudo
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
eskuˊdo
Opphav
gjennom
spansk
;
fra
latin
scutum
‘skjold’
Betydning og bruk
tidligere
myntenhet i Portugal
Eksempel
1 escudo = 100 centavos
myntenhet på Kapp Verde
Artikkelside
dåd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dáð
;
beslektet
med
engelsk
do
Betydning og bruk
handling
(1)
Eksempel
bistå med råd og
dåd
gjerning utenom det vanlige
;
bragd
(1)
Eksempel
utføre en heltemodig dåd
som etterledd i ord som
heltedåd
udåd
Artikkelside
dønn
2
II
adverb
Opphav
av
engelsk
done
‘avgjort’,
partisipp
perfektum
av
do
‘gjøre’
Betydning og bruk
brukt
forsterkende
:
helt
(
1
I)
,
fullstendig
Eksempel
det er
dønn
umulig
;
slå seg
dønn
i hjel
Artikkelside
dumdristig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
doˋmdristi
;
domdrisˊti
Betydning og bruk
tankeløst
dristig
, altfor dristig
Eksempel
en
dumdristig
sjåfør
;
et
dumdristig
påfunn
Artikkelside
donor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
doˊnor, i
flertall
doˊnorer
;
donoˊrer
Opphav
fra
engelsk
,
opprinnelig av
latin
donore
;
jamfør
donere
Betydning og bruk
donator
person som gir blod, sæd
eller
organ til
transplantasjon
atom som avgir elektroner
Artikkelside
dom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dómr
,
jamfør
tysk
tun
og
engelsk
do
‘gjøre’
;
jamfør
-dom
Betydning og bruk
endelig avgjørelse av en rettssak
Eksempel
avsi en
dom
;
fengsles uten lov og
dom
;
dommen
lyder på to års fengsel
;
anke en
dom
;
en mild
dom
kritisk bedømmelse,
vurdering
Eksempel
være hard i sin
dom
;
felle en
dom
over noen
Faste uttrykk
betinget dom
eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse
;
dom med
fullbyrdingsutsettelse
i dyre dommer
svært dyrt
komme opp til doms
om sak i retten: være klar til domfelling
sette seg til doms over
dømme, fordømme, kritisere
ubetinget dom
dom som må sones
uten lov og dom
uten rettergang
bli fenglet uten lov og dom
Artikkelside
ditto
adverb
Opphav
fra
italiensk
‘det som er sagt’
Betydning og bruk
av samme slag, lik
;
forkortet
do.
Eksempel
gamle klær og
ditto
sko
Artikkelside
decrescendo
2
II
adverb
Uttale
dekresjenˊdo
;
deˊkresjendo
Opphav
av
italiensk
de-
og
crescendo
Betydning og bruk
i
musikk
: avtakende i styrke
Eksempel
spille andre refreng decrescendo
Artikkelside
decrescendo
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
deˊkresjendo
;
dekresjenˊdo
Opphav
av
decrescendo
(
2
II)
Betydning og bruk
del av musikkstykke som blir spilt
eller
sunget
decrescendo
(
2
II)
Artikkelside
Nynorskordboka
46
oppslagsord
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa område
;
flekk
,
plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
;
det var feil fleire stader i boka
;
smørje salve på den vonde staden
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
hus
;
lokalitet, område som ein søkjer til
Døme
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
;
dei går aldri nokon stad
–
dei held seg heime
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utferdsstad
verestad
by
(
1
I)
,
bygd
,
strøk
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
reise inn til staden
–
til (kjernen i) byen
;
vere av dei mektige på staden
;
vere til stades
–
nærverande
som etterledd i
fødestad
heimstad
hovudstad
kjøpstad
ladestad
stilling
,
stode
,
situasjon
Døme
tenk deg i min stad
;
gje noko anna i staden
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
dra av stad
leggje i veg, reise
ein viss stad
do
(
2
II)
, wc
på same staden
i prent: tilvising til ein stad i ei kjelde som er nemnt tidlegare;
forkorta
sst.
til stades
på staden
;
i
overført tyding
: tilgjengeleg
fyrsten var sjølv til stades
;
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
solfege
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sålfeˊsj
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
solfa
‘toneskala’
;
av tonenamna
II sol
og
fa
Tyding og bruk
songøving som ein syng på rekkja
do, re, mi
osv.
for å få musikalsk høyretrening
Artikkelside
skunde
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
skunde
(
3
III)
Tyding og bruk
laust liv
;
magesjuke
;
diare
Døme
ha skunda
–
måtte på do i ei hast
Artikkelside
secondo
substantiv
hankjønn
Uttale
utt sekånˊdo
Opphav
gjennom
italiensk
;
frå
latin
‘(den) andre’
Tyding og bruk
andrestemme, særleg om
bass
(3)
i firhendig klaverspel, til skilnad frå
primo
Artikkelside
escudo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
eskuˊdo
Opphav
gjennom
spansk
;
frå
latin
scutum
‘skjold’
Tyding og bruk
tidlegare mynteining i Portugal
Døme
1 escudo = 100 centavos
mynteining på Kapp Verde
Artikkelside
dåd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáð
;
samanheng
med
engelsk
do
Tyding og bruk
handling
(1)
Døme
hjelpe med råd og dåd
gjerning utanom det vanlege
;
storverk
(1)
,
bragd
(1)
Døme
ho vart heidra for denne dåden
som etterledd i ord som
heltedåd
udåd
Artikkelside
dønn
2
II
adverb
Opphav
av
engelsk
done
‘avgjord’, partisipp perfektum av
do
‘gjere’
Tyding og bruk
brukt forsterkande:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
Døme
det er dønn umogleg
;
slå seg dønn i hel
Artikkelside
dumdristig
adjektiv
Vis bøying
Uttale
doˋmdristi
;
domdrisˊti
Tyding og bruk
tankelaust
dristig
, altfor dristig
Døme
eit dumdristig påfunn
Artikkelside
dritar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
do
(
2
II)
;
utedo
Døme
gå på dritaren
Artikkelside
ditto
adverb
Opphav
frå
italiensk
‘det sagde’
Tyding og bruk
av same slag, lik(eins)
;
forkorta
do
.
Døme
gamle klede og ditto sko
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100