Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
153 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) eller føre fra et sted til et annet, slite (3), rykke (4)
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • dra fisk;
    • dra opp fisk;
    • dra nota;
    • dra gardinene til side
  2. hale, slepe (noe tungt);
    Eksempel
    • dra på en tung koffert
  3. ta fram våpen (av hylster og true med det)
    Eksempel
    • dra sverdet
  4. Eksempel
    • dra opp retningslinjer
  5. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet
  6. i overført betydning: virke tillokkende
    Eksempel
    • byen drar
  7. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  8. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra
  9. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar saga
  10. samle, vinne
    Eksempel
    • dra lærdom av noe;
    • dra nytte av noe
  11. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg;
    • dra kjensel på noen
  12. suge, trekke til seg
    Eksempel
    • dra pusten
  13. Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • dra på tur;
    • dra til fjells;
    • dra til sjøs;
    • dra til byen;
    • dra i krigen;
    • dra deg unna!
  14. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    gjøre avstand større
    • laget dro fra konkurrentene
  • dra innpå
    minske et forsprang
    • dra innpå konkurrentene
  • dra lasset
    bære byrdene
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
  • dra på årene
    eldes
  • dra seg
    dovne seg
  • dra til
    • stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    • slå til noen
  • dra ut
    • vare lenge
    • hale ut
  • dra veksel på
    ha fordel av;
    tjene på
    • vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside

familiegrav

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grav(sted) for flere i samme familie
Eksempel
  • stelle blomstene på familiegraven
Artikkelside

innrette seg

Betydning og bruk

organisere forhold som påvirker tilværelsen;
ordne seg, stelle seg;
Eksempel
  • han vet å innrette seg
Artikkelside

innrette

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Betydning og bruk

lage i stand til et bestemt formål;
Eksempel
  • huset var praktisk innrettet;
  • naturen er viselig innrettet;
  • bilen er innrettet med tanke på funksjonshemmede

Faste uttrykk

  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • økonomien er dårlig, og vi må innrette oss etter det
  • innrette seg på
    forberede seg på;
    innstille seg på
    • innrette seg på en annen hverdag
  • innrette seg
    organisere forhold som påvirker tilværelsen;
    ordne seg, stelle seg
    • han vet å innrette seg
Artikkelside

gjøre toalett

Betydning og bruk

vaske, stelle, kle seg;
Artikkelside

dra omsorg for

Betydning og bruk

ta seg av, passe, stelle;
Se: dra
Artikkelside

styre med

Betydning og bruk

stelle, ordne med;
Se: styre
Artikkelside

galskap

substantiv hankjønn

Opphav

av gal (2

Betydning og bruk

  1. tilstand hos person med en alvorlig psykisk lidelse
    Eksempel
    • vise klare tegn på galskap;
    • være på full fart inn i galskapen
  2. det å være vill og ustyrlig;
    livslyst, moro
    Eksempel
    • hun lover å by på galskap og underholdning
  3. hensynsløs eller ufornuftig handling;
    fanteri, ugagn;
    dumhet, tull
    Eksempel
    • dette er galskap;
    • stelle i stand mye galskap
  4. rot og kaos
    Eksempel
    • ha litt system i galskapen
Artikkelside

barnestell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å stelle (1) barn
Artikkelside

vøle 2

verb

Opphav

norrønt véla

Betydning og bruk

  1. sette i stand, reparere, stelle (på)
    Eksempel
    • vøle et gammelt hus;
    • vøle litt på veien etter regnværet
  2. stelle til
    Eksempel
    • vøle huset til 17. mai
Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

klesbørste, klebørste, kledebørste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

børste (1, 1) til å stelle klede med
Artikkelside

låtteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer lått (og spott);
løyen, latterleg, komisk
Døme
  • eit låtteleg syn;
  • det er låtteleg å stelle seg slik
  • brukt som forsterkande adverb:
    • summen er låtteleg liten
Artikkelside

lirke

lirka

verb

Opphav

norrønt liða ‘lempe, stelle’; samanheng med lede og likke

Tyding og bruk

  1. lee varleg på noko som sit fast eller er vanskeleg å få på plass
    Døme
    • lirke seg laus;
    • ho lirkar nøkkelen inn i låsen;
    • han lirka lysrøyret på plass
  2. i overført tyding: få fram med list og lempe
    Døme
    • lirke og lure;
    • dei fekk lirka sanninga ut av han
Artikkelside

forpleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å passe på og stelle med nokon;
    Døme
    • ta nokon i forpleiing;
    • få god forpleiing;
    • ha ein hest i forpleiing
  2. mat og drikke, ofte til gjester og arbeidsfolk;
    Døme
    • ha full forpleiing om bord i skipet
Artikkelside

konkurranse

substantiv hankjønn

Uttale

konkuranˊse; konkuranˊgse

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør konkurrere

Tyding og bruk

  1. tilskiping der ein etter visse reglar kjempar om å bli best, til dømes i idrett;
    Døme
    • deltakarane varma opp før konkurransen;
    • laget vann konkurransen;
    • stelle til leikar og konkurransar for barn
  2. situasjon der ein prøver å bli dominerande eller oppnå fordelar på ein marknad, i ein bransje eller liknande
    Døme
    • økonomisk konkurranse;
    • ho fekk stillinga i konkurranse med to andre søkjarar;
    • opne for konkurranse mellom ulike aktørar

Faste uttrykk

  • open konkurranse
    konkurranse om å få eit oppdrag eller oppnå ein fordel der alle interesserte kan vere med
    • det skal vere open konkurranse før fornying av avtalane
  • utanfor konkurranse
    som ikkje er påmeld i ein konkurranse
    • filmen vart vist utanfor konkurranse i Cannes
Artikkelside

innrette

innretta

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Tyding og bruk

lage i stand til eit visst føremål;
Døme
  • bilen er innretta med tanke på transport av funksjonshemma;
  • innrette undervisninga etter elevane

Faste uttrykk

  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • innrette seg etter reglane;
    • innrette seg etter andre
  • innrette seg på
    førebu seg på;
    gjere budd på
    • innrette seg på pensjonisttilværet
  • innrette seg
    organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
    ordne seg, stelle seg
    • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
Artikkelside

innrette seg

Tyding og bruk

organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
ordne seg, stelle seg;
Sjå: innrette
Døme
  • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
Artikkelside

innreie 2

innreia

verb

Opphav

jamfør reie (4

Tyding og bruk

stelle til (hus eller rom) innvendes
Døme
  • dei sparte pengar ved å innreie huset sjølve;
  • stova er innreidd med gamle møblar og bøker
Artikkelside

snyrte opp

Tyding og bruk

rydde opp, stelle til;
Sjå: snyrte
Artikkelside

styre med

Tyding og bruk

ordne, stelle med;
Sjå: styre
Artikkelside
Side 3 av 10