Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
231 treff
Bokmålsordboka
83
oppslagsord
kuske
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøre vogn som
kusk
Eksempel
i år har han
kusket
hesten inn til seier i 12 av 17 løp
Artikkelside
kum
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kum
(
me
)
Betydning og bruk
større beholder for vatn, gjødsel
eller lignende
Eksempel
hesten falt ned i en kum
;
hun tømte vannet i kummen
som etterledd i ord som
brannkum
kloakk-kum
stor skål, kar
;
kumme
(2)
som etterledd i ord som
vaskekum
Artikkelside
kavalett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
, opprinnelig ‘liten hest’
;
jamfør
kavaler
Betydning og bruk
dreibar skive (på stativ) som en billedhogger bruker til å forme leire på
i ridning: lite hinder (som hesten traver over)
Artikkelside
flekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flekkr
Betydning og bruk
del av overflate med farge som avviker fra omgivelsene, ofte på grunn av søl
Eksempel
få en stygg
flekk
på kjolen
;
fjerne
flekker
;
hesten har en hvit
flekk
i pannen
plass eller punkt på jorda
;
lite område
;
felt
(
2
II
, 1)
Eksempel
eie en liten flekk med jord
;
de rørte seg ikke av
flekken
skamflekk
Eksempel
en mørk flekk på landets rykte
Faste uttrykk
ikke komme av flekken
ikke kunne flytte seg
;
stå fast
bilen kom ikke av flekken
på flekken
med det samme
;
med en gang
;
straks
bli oppsagt på flekken
;
hun slo til på flekken
på flyende flekken
med en gang
;
straks
kom på flyende flekken!
Artikkelside
jage
verb
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
jaga
(
dýr
)
;
av
lavtysk
jagen
Betydning og bruk
være på jakt etter
;
forfølge
Eksempel
de jagde slagbjørnen i dagevis
;
politiet jagde forbryterne
brukt som
adjektiv
føle seg som et
jaget
dyr
skysse av sted
;
drive
(
3
III
, 5)
Eksempel
jage
buskapen på beite
;
jage
noen på dør
;
jage
på flukt
være i sterk fart
;
fare fort
Eksempel
jage
av sted i strak galopp
brukt som
adjektiv
storm med
jagende
skyer
;
komme i
jagende
fart
fare
(
2
II
, 3)
Eksempel
angsten jaget gjennom meg
brukt som
adjektiv
en
jagende
smerte
streve
,
mase
(
2
II
, 1)
Eksempel
jage
etter kjærlighet og lykke
;
jage
fra det ene til det andre
Faste uttrykk
jage opp
drive eller skremme ut fra skjulested
;
støkke
(
2
II)
jage opp vilt
jage på
drive fram
;
skynde seg
jage på hesten
;
jage på for fullt
Artikkelside
jage på
Betydning og bruk
drive fram
;
skynde seg
;
Se:
jage
Eksempel
jage på hesten
;
jage på for fullt
Artikkelside
hov
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hófr
Betydning og bruk
tykk, fast horndannelse som omgir det ytterste tåleddet hos
hovdyr
Eksempel
neshorn har også hover
;
han havnet under hovene på hesten
;
spikke
hovene
på en hest
Faste uttrykk
mannen med hoven
djevelen
;
fanden
(
1
I)
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
Eksempel
kom
inn
!
puste
inn
;
reise
inn
til byen
;
skipet drev
inn
mot land
;
sende inn et forslag
brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
Eksempel
gjerde
inn
en eiendom
;
pakke inn en gave
brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
Eksempel
føre inn i boka
brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
Eksempel
tørke
inn
;
skrumpe
inn
;
koke
inn
brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
Eksempel
melde seg
inn
i en forening
;
gå
inn
som medeier i firmaet
brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
Eksempel
kreve inn penger
;
hale inn en fisk
brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
Eksempel
ringe jula inn
brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
Eksempel
gni inn læret med fett
brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet
eller lignende
Eksempel
kjøre
inn
en ny bil
;
ri inn hesten
;
øve
inn
en rolle
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
et stykke inn på 1950-tallet
;
til langt inn i tjueårene
brukt som
preposisjon
: innover
;
innenfor
Eksempel
båten stevnet
inn
fjorden
;
komme
inn
døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
inn i
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
hun listet seg inn på ham bakfra
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
hun knuger barnet inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni, få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
sette inn støtet
;
uværet setter inn
bidra med
sette inn tiltak
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette seg inn i noe
orientere seg om noe
hun satte seg inn i problemet
sirkle inn
sette sirkel rundt
fange, avsløre
sirkle inn gjerningsmannen
avgrense, beskrive
sirkle inn det vesentlige
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
sovne inn
falle i søvn
dø
ta noe inn over seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
komme seg opp på hesten igjen
Betydning og bruk
prøve på nytt etter et nederlag
;
Se:
hest
Eksempel
det var godt å komme seg opp på hesten igjen og levere en god kamp
Artikkelside
hyppe
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
hypp
(
2
II)
Betydning og bruk
si eller rope ‘hypp’
Eksempel
hyppe på hesten
Artikkelside
Nynorskordboka
148
oppslagsord
rygge
,
ryggje
rygga, ryggja
verb
Vis bøying
Opphav
av
rygg
Tyding og bruk
fare, gå, køyre baklengs
;
attre seg
;
bakke
(
5
V
, 2)
,
hope
(
2
II)
Døme
rygge
inn i garasjen
få til å gå (styre, køyre) baklengs
Døme
rygge
hesten, bilen
leggje
eller
ta på ryggen
Døme
rygge
høyet
Faste uttrykk
rygge tilbake
ikkje våge å gje seg i kast med
;
vike for
dei ryggar tilbake for ansvar
;
han rygga tilbake for tanken på å nytte makt
Artikkelside
lyte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lýti
, av
ljótr
‘stygg’
Tyding og bruk
feil, mangel, skade
;
skavank
Døme
latterleggjering av fysiske lyte
;
det finst ikkje lyte på hesten
Faste uttrykk
utan plett og lyte
perfekt, feilfri
akkompagnementet er utan plett og lyte
Artikkelside
kuske
kuska
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
køyre vogn som
kusk
Døme
ho kuska hesten fram til siger
Artikkelside
kultdyr
,
kultusdyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dyr som er ein del av ein religiøs dyrking
;
jamfør
kult
(
1
I
, 1)
Døme
hesten var eit kultdyr
Artikkelside
lausreipa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
reip
Tyding og bruk
utan bør
;
utan lass
eller
køyretøy
;
tomreipes
Døme
ein kan greie turen på to timar om ein går lausreipa
;
hesten spring lausreipa
Artikkelside
kåtleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
kåt
;
kjæte
(
1
I)
Døme
hesten fekk rive av seg kåtleiken
Artikkelside
kåte
2
II
kåta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kåt
Faste uttrykk
kåte opp
hisse opp
;
gjere lysten
han kåtar seg opp med porno
kåte seg
vere kåt og leike seg
hesten kåtar seg
Artikkelside
kåte seg
Tyding og bruk
vere kåt og leike seg
;
Sjå:
kåte
Døme
hesten kåtar seg
Artikkelside
kavalett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dreibar skive (på stativ) som ein bilethoggar bruker til å forme leire på
i riding: lite hinder (som hesten travar over)
Artikkelside
flekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flekkr
Tyding og bruk
del av overflate med farge som er ulik omgjevnadene, ofte på grunn av søl
Døme
få flekker på skjorta
;
snøen ligg i flekker
;
hesten har ein kvit flekk i panna
plass eller punkt på jorda
;
lite område
;
felt
(
2
II
, 1)
Døme
eige ein flekk
;
ha ein liten grøn flekk utanfor huset
;
stå på same flekken
skamflekk
Døme
ein flekk i histora vår
Faste uttrykk
ikkje kome av flekken
ikkje kunne flytte seg
;
stå fast
han kom ikkje av flekken
på flekken
med det same
;
med ein gong
;
straks
svare ja på flekken
;
enkelte fekk tilbod om jobb på flekken
på flygande flekken
med ein gong
;
straks
kom no på flygande flekken!
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100