Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
190 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
hope seg opp
Betydning og bruk
samle seg til en haug
;
bli (for) mye
;
Se:
hope
Eksempel
snøen
hopet
seg opp
;
arbeidet
hopet
seg opp mens hun var syk
Artikkelside
hope
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage en
hop
(1)
;
samle i hop
Faste uttrykk
hope seg opp
samle seg til en haug
;
bli (for) mye
snøen
hopet
seg opp
;
arbeidet
hopet
seg opp mens hun var syk
Artikkelside
igangsette
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette i gang
;
starte opp
Eksempel
arbeidet ble igangsatt så snart snøen gikk
Artikkelside
nordvendt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som vender eller heller mot nord
Eksempel
i
nordvendte
fjellsider lå snøen ennå
Artikkelside
kornete
,
kornet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har form som
korn
(2)
;
som består av mange korn
Eksempel
det frøs på, og snøen ble
kornete
;
et kornete bilde
brukt som etterledd i sammensetninger: som har slike korn som førsteleddet nevner
;
i ord som
finkornet
,
grovkornet
og
rundkornet
Artikkelside
korne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli
kornete
(1)
;
granulere
Eksempel
snøen
kornet
seg
Artikkelside
nedkjøle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
redusere temperaturen
Eksempel
nedkjøle en flaske vin
;
den skadede var sterkt nedkjølt etter flere timer i snøen
Artikkelside
meterhøy
,
meterhøg
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er rundt én meter høy
Eksempel
meterhøye
bølger
;
snøen lå
meterhøy
Artikkelside
klunke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
klukke
;
lydord
Betydning og bruk
gi fra seg en klukkende lyd
;
klukke
Eksempel
tiuren
klunket
og saget
;
bekken
klunket
under snøen
;
det
klunker
på flaska
spille forsiktig
eller
amatørmessig på instrument med strenger
;
klimpre
Eksempel
klunke
litt på piano
;
klunke
og stryke på ei fele
Artikkelside
koste
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
kost
(
1
I)
Betydning og bruk
feie med
kost
(
1
I)
Eksempel
koste
av trappa
;
koste
av seg snøen
Faste uttrykk
gå så det koster
gå svært bra eller skje i stort tempo
bilen går så det koster
;
firmaet går så det koster
Artikkelside
Nynorskordboka
116
oppslagsord
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonane
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
innunder
preposisjon
Tyding og bruk
(inn) under
;
bort under
Døme
ballen trilla innunder bilen
brukt som
adverb
:
han gjekk innunder for regnet
(inne) under
;
borte under
Døme
endeleg var dei innunder tak
like før
Døme
innunder jul kom snøen
Artikkelside
krysse
1
I
kryssa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kruzen
Tyding og bruk
merkje av med eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
krysse av i den rette ruta
;
krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
leggje eller få i kryss
;
krosse
(3)
Døme
krysse beina
;
eg kryssa skia og stupte framover i snøen
gå (på skrå) over
;
skjere
(
3
III
, 5)
Døme
krysse vegen
;
vegane kryssar kvarandre
;
krysse kursen til eit anna fartøy
;
skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
om tog: møtast og passere kvarandre
Døme
toga kryssar på Otta
segle over eit hav eller havstykke
Døme
dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
segle på kryss og tvers mot vinden
Døme
krysse seg fram
patruljere
Døme
kystvakta kryssar utanfor kysten
pare individ av ulike arter eller rasar
Døme
krysse to sauerasar
i
overført tyding
: dra eller gå i ulike retningar
;
kome i vegen for
Døme
dette kryssar planane mine
brukt som adjektiv
ha kryssande interesser
Faste uttrykk
krysse fingrane for
ynskje hell for
krysse klinger
fekte
(1)
måle krefter i diskusjon
eller liknande
Artikkelside
korne
korna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli
kornete
;
granulere
Døme
snøen kornar seg
Artikkelside
nedkjølt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med nedsett temperatur
Døme
den skadde var sterkt nedkjølt etter fleire timar i snøen
Artikkelside
nedbøygd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er bøygd ned
Døme
blomane er nedbøygde av snøen
i overført tyding:
nedtrykt
Døme
vere nedbøygd av sorg
Artikkelside
meterhøg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er rundt éin meter høg
Døme
meterhøge bølgjer
;
snøen låg meterhøg
Artikkelside
make
2
II
maka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
maka
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
arbeide med
;
lage, få i stand, ordne
Døme
make det slik ein vil
;
make veg i snøen
;
det makar seg til regn
bruke seg på, kjefte
;
bli oppøst
Døme
make seg på nokon
Faste uttrykk
make seg
ordne seg
alt makar seg vel for meg
Artikkelside
liggje
,
ligge
liggja, ligga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
liggja
Tyding og bruk
om person eller dyr: vere i meir
eller
mindre vassrett stilling
Døme
liggje
både på magen og på sida
;
ho låg utstrekt
;
hunden låg på graset
brukt som adjektiv
liggjande stilling
vere på ein viss plass, ofte over tid
;
vere i ei viss stilling
Døme
boka ligg på bordet
;
pengane ligg i skuffa
;
byen ligg på nordsida
;
huset ligg fint til
;
prisen ligg på om lag 100 kr
;
liggje
lågt i terrenget
;
reinhaldsverket ligg under kommunen
;
skipet
ligg
i land
i
overført tyding
: vere naturleg, forståeleg
;
hengje saman med
;
jamfør
nærliggjande
(2)
Døme
det ligg nær å tru det
;
årsaka ligg i dei låge strømprisane
kvile i seng, halde senga
Døme
liggje
til sengs
;
liggje
og fryse
;
liggje
sjuk med feber
vere utbreidd over, dekkje
Døme
snøen låg meterhøg
;
det låg rim på marka
vere i ein viss tilstand
Døme
liggje
på latsida
;
liggje
i bløyt
;
liggje
brakk
;
golvet låg fullt av klede
;
liggje
vêrfast
;
liggje
på lur
;
liggje
i trening
;
liggje
i tingingar
Faste uttrykk
liggje an
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
liggje att
vere att, vere gløymd
liggje etter
ikkje halde følgje
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
liggje for
passe til evnene og interessene til nokon
grammatikk ligg ikkje for dei
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
liggje i
tyde, implisere
kva ligg det i den utsegna?
liggje med
ha samleie med
liggje nede
stå stille, ikkje vere i gang
straumnettet ligg nede
liggje noko under
vere skjult
eller
hemmeleg
her ligg det noko under
liggje over
om person: overnatte
om fartøy: halle på sida
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
liggje til
høyre til
det ligg til familien å vere snobbete
liggje under for
vere avhengig av
han låg under for alkoholen
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100