Bokmålsordboka
granulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å granulere | granulerer | granulerte | har granulert | granuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| granulert + substantiv | granulert + substantiv | den/det granulerte + substantiv | granulerte + substantiv | granulerende |
Opphav
av latin granulum, diminutiv av granum ‘korn’Betydning og bruk
omforme et stoff til små korn eller gryn, oftest ved smelting og deretter rask avkjøling